For første gang på 19 år opplever norske aviser en samlet opplagsøkningAmedia-aviser øker mest

Hanker inn digitale lesere

VINNER I VEST: Sigvald Sveinbjørnsson, ansvarlig redaktør i Bergensavisen, kan skilte med opplagsøkning to år på rad. Tallene er egnet til å glede hans konsernsjef, Are Stokstad (til høyre) i Amedia.

Bergensavisen økte opplaget med 17 prosent i fjor. – Nå jager vi lesere i stedet for klikk, sier redaktøren.

Sist norske mediehus opplevde en samlet opplagsøkning, var avisforsidene preget av Lady Dianas død og Thorbjørn Jaglands krav om 36,9 prosent stemmer. Derfor var det mange smil å se blant publikum da Mediebedriftenes Landsforening i går la fram opplagstallene for 2017.

En av dem som smilte bredest, var Sigvald Sveinbjørnsson, ansvarlig redaktør i Bergensavisen. Han kan skilte med opplagsøkning to år på rad. I fjor økte avisa opplaget med over 2000 eksemplarer.

– Det handler om at vi tar oss betalt. Før var vi opptatt av hvor mange klikk sakene våre genererte på nett, nå er vi opptatt av å bygge sterke relasjoner til leserne, sier han.

Sveinbjørnsson forteller at Bergensavisens tabloide tradisjon var viktig for å etablere avisa på nett. Det skapte mange klikkvinnere, men samtidig mistet avisa noe på veien.

– Vi jaktet på klikk i stedet for å jakte på lesere.

Opptur for Amedia

Espen Egil Hansen

Avisenes opplagsvekst skyldes at de har klart å hanke inn digitale abonnenter. I fjor var det reine digitalopplaget for første gang større enn det reine papiropplaget, mens kombiabonnementer utgjorde 63 prosent. De siste årene har Bergensavisen brukt mye ressurser på å selge digitale abonnementer.

– Det krever et produkt med stor bredde, og vi trenger saker som betyr noe for folk, for eksempel grundige lesesaker. Dessuten må det være kvalitet over det vi gjør, slik at vi også er selvsikre nok til å kunne kreve betaling for produktet, sier Sveinbjørnsson.

Bergensavisen er én av 63 aviser i mediekonsernet Amedia, som totalt kan vise til en samlet opplagsvekst på 3 prosent. Amedia snudde nedgang til oppgang for første gang på tolv år i 2016.

I fjor hadde 44 av avisene opplagsvekst, og Vestby Avis, Bergensavisen og Finnmark Avis var konsernets største vinnere.

– Vi har jobbet med å forbedre, fornye og digitalisere innholdet, og med levende bilder og direktesendinger. Journalistikken og hva vi betyr for leserne og lokalsamfunnene er det viktige, sier Are Stokstad, konsernsjef i Amedia.

Opp­lags­tal­le­ne 2017:

  • Norske mediehus hadde en samlet opplagsvekst på 0,7 prosent i fjor.
  • Det er første gang på 19 år at opplaget øker.
  • Papiropplaget sank med 6,4 prosent, mens digitalopplaget økte med 8,7 prosent.
  • Lokalavisene Alvdal midt i væla, Vestby Avis, Sandnesposten og Bergensavisen hadde størst prosentvis vekst.
  • Klassekampen økte opplaget med 7 prosent til 25.019 eksemplarer.

– I fjor hadde 44 av titlene deres vekst, mot 48 i 2016. Gir det grunn til bekymring?

– Jeg vil heller si at vi tar det som en kraftig motivasjon til å jobbe videre, sier han.

Skaper relasjon til leserne

Sigvald Sveinbjørnsson mener Bergensavisen har kommet fram til en modell hvor forretningsidé og journalistikk understøtter hverandre.

– Det er gjennom journalistikken vår at vi skaper en relasjon til leserne. Og uten den har vi heller ingen annonseinntekter. Det var ikke like tydelig i en klikkøkonomi, for da var kanskje annonsene viktigst, sier han.

Også i mediekonsernene Schibsted og Polaris peker pilene oppover, med en samlet opplagsvekst på henholdsvis 5 og 1 prosent.

Schibsted-avisa Aftenposten ble gårsdagens store opplagsvinner med en økning på hele 13.777 eksemplarer.

– Hovedforklaringen er at folk slutter opp om journalistikk, og det har skjønt at dersom de skal ha Aftenposten eller Klassekampen, må de abonnere. Men vi har også knekt koden for kvalitetsjournalistikk på digitale plattformer, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

I likhet med mange andre aviser har Aftenposten smertelig fått merke fallet i annonseinntektene. Og Hansen forteller at det er langt igjen før de digitale inntektene kan kompensere for dette fallet.

– Derfor må vi også belage oss på å kutte kostnader i framtida. Men vi skal også huske at mye av kostnadene er knyttet til distribusjon og trykk.

– Betyr det at du også vurderer papiravisas skjebne?

– Papiropplaget faller, men det er kontrollerbart. Jeg ser for meg at vi fortsatt skal utvikle papiravisa og at vi vil ha den i mange år, sier Hansen.

Den uknekte annonsenøtta

Medieforsker Helle Sjøvaag ved Universitetet i Bergen mener gårsdagens opplagstall aktualiserer spørsmålet om når mediehusene legger ned papiravisene sine. Samtidig er det et uløst spørsmål hvordan mediehusene skal overføre annonsemodellen fra papiravisene til nett.

– Papir er et mye vennligere annonseformat, mens på nettet er annonsene bare irriterende og i veien. Inntektsnivåene fra papirannonsene er heller ikke overførbare til nett, sier hun.

Are Stokstad i Amedia holder annonsetallene sine tett til brystet før årsresultatet legges fram på fredag.

– Annonsemarkedet er fortsatt krevende, så det er viktig å satse på brukerbetaling.

Per Magne Tveiten

Vårt Land og Dags­avi­sen fal­ler

Dagsavisen og Vårt Land er ikke blant de 105 avisene med opplagsframgang i 2017. Dagsavisen går tilbake 8,6 prosent fra 2016, mens Vårt Land går tilbake 5,9 prosent.

Begge avisene, som er eid av Mentor Medier, vokser digitalt. Men veksten er ikke tilstrekkelig for å kompensere for fallet i papiropplaget.

– Vi skulle gjerne sett at vi hadde en sterkere opplagsutvikling enn vi har hatt. Vekst i digitale abonnementer har vært et sterkt satsingsområde for oss, og der har vi hatt en god vekst de siste månedene. Så vi har tro på at det nå vil bli full fart oppover, sier konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier.

I tillegg til Dagsavisen og Vårt Land, eier konsernet Rogalands Avis og Dagen. Sistnevnte opplevde en svak oppgang på 3,9 prosent, mens Rogalands Avis går tilbake 15,6 prosent.

– Hva er grunnen til at dere ikke klarer å kompensere for fallet i papiropplag med digital vekst, slik tendensen er i andre aviser?

– Som sagt så ser vi at vi har hatt en atskillig bedre utvikling i digitale abonnementer de siste månedene. Men vi må bare konstatere at veksten hos oss har kommet noe seinere i tid sammenliknet med enkelte andre konserner.

Dagens støtteordninger for kulturtidsskriftene fungerer symbolsk, mener Vagant-redaktør Audun Lindholm

Tidsskrifter i pengenød

KRITISK: Audun Lindholm, redaktør i tidsskriftet Vagant, mener dagens støtteordninger for norske tidsskrift fungerer symbolsk. Nå har en gruppe medieforskere foreslått å etablere en eliteordning for noen få tidsskrift.

Norske kulturtidsskrifter sliter økonomisk. Nå foreslås det en egen eliteordning for noen utvalgte tidsskrift.

FÅ MED DEG

Kvinner og makt

FOTO: KLAUDIA LECH

Penisbilder, svart feminisme og Vigdis Hjorth. Ta turen til Kulturhuset i Oslo i kveld.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene