I svart

  • Det var ikkje lenge Listhaug-måleriet i Bergen fekk leve før ein eller annan var krenka nok til at det måtte målast over. Biletet, der gatekunstnaren AFK har plassert Listhaug på korset, fekk stor merksemd dei få timane det eksisterte – ikkje minst i religiøse krinsar. Det er kanskje ikkje så rart. Korsfestinga er eit sterkt symbol, og det blir ikkje mindre sterkt av at biletet dukkar opp rundt påskehøgtida.

Forsvaret markerer at det er 40 år siden starten på Libanon-oppdrag med stor medaljeseremoni:

Betalte dyrt for medaljen

BLE SKADET: Morten Berg tråkket på en personellmine under tjeneste i Libanon i 1980. Etter at han kom hjem, fikk han ingen oppfølging fra Forsvaret.

GLANS: I dag dekoreres 2300 Libanon-veteraner for innsatsen i FN-styrkene. Mange av nordmennene som tjenestegjorde i Libanon ble sviktet i etterkant.

– Det kom beskjed over radioen om at det var en ku som hadde gått på en mine. Vi fikk ordre om at kjøttet fra kua var viktig å ta vare på, og at vi måtte klarere oss ut til området. Vi sa ifra at vi ikke hadde utstyr til å mineklarere, men fikk beskjed om at vi kunne bruke bajonettene, forteller Morten Berg.

Han er en av 21.600 nordmenn som tjenestegjorde i Unifil-operasjon i Libanon mellom 1978 og 1998. Berg reiste ned som tjueåring i 1980. Jobben var å sikre at det ikke brøt ut krig mellom PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, og Israel og den israelstøttede militsen til den libanesiske avhoppergeneralen Saad Haddad.

Bare fem dager etter at Berg ankom basen utenfor Rashaya i Libanon beskjøt Haddad den norske stillingen med granater under påskudd av å ha sett PLO-soldater i leiren.

Men det var ikke Haddads granater som gjorde at Bergs Libanon-opphold fikk en brå slutt. To måneder uti tjenesten, idet han går tilbake for å hente pinner så de kan merke en trygg sti til den skadde kua, tråkker han på en personellmine og får foten sprengt av.

Overlatt til seg selv

Etter det var Forsvaret ferdig med ham, sier Berg.

– Jeg landet på Gardermoen. Tok taxi hjem til mor og far. Fjorten dager etterpå fikk jeg en telefon med beskjed om å møte på Onsrud leir og levere mine militære effekter. Samtidig måtte jeg skrive en taps- og skademelding på marsjstøvelen og sokken som ble blåst i filler, forteller Berg.

Han fikk ikke hjelp fra Forsvaret til rehabilitering eller til å komme seg i arbeidslivet.

Berg fikk seg etter hvert utdannelse og jobb på egen hånd. Etter mange år er han forsont med Forsvaret, men han er fortsatt forbannet på politikerne som han mener ikke gjør nok for veteranene.

I dag mottar 2300 Libanon-veteraner medaljer for sin innsats i seremonier over hele landet. Berg har tidligere fått sin medalje i posten.

Uni­fil-ope­ra­sjo­nen:

  • 21600 nordmenn deltok som en del av FNs fredsbevarende oppdrag i Libanon, Unifil, i perioden 1978–98.
  • 21 nordmenn mistet livet i Libanon, flere fikk fysiske skader og mange har slitt med psykiske ettervirkninger. Veteranene fikk i liten grad oppfølging eller erstatning for skader de pådro seg i tjenesten.
  • 2300 Libanon-veteraner får i dag Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, som takk for tjenesten i Libanon.

– Det er flott med anerkjennelse, men for dem som har blitt skadet er det ikke noe plaster på såret, sier han om medaljeseremonien.

Psykiske skader oversett

– Det er en kjensgjerning at oppfølgingen lenge var svært dårlig, til dels ikke-eksisterende, sier Heidi Hovland Bergfald, generalsekretær i Veteranforbundet Siops, forbundet for skadde i internasjonale operasjoner.

Hun forteller at det var lite oppfølgning og få erstatningsordninger for de fysisk skadde veteranene. Situasjonen var enda verre for dem som slet psykisk.

– Erkjennelsen av psykisk helse var fraværende. Mange fra Libanon-generasjonen har vært glemt av systemet og har opplevd å stå helt alene med problemene, sier Bergfald.

Hvor mange som sliter med psykiske senskader etter Libanon-tjenesten, er omstridt.

Unifil-undersøkelsen fra 2016, laget av Forsvaret, finner at én av åtte Libanon-veteraner sannsynligvis har en eller annen form for psykisk lidelse. Det høres mye ut, men er bare litt høyere enn for menn i normalbefolkningen i samme aldersgruppe som veteranene.

Litt over 6 prosent av veteranene anslås å ha post-traumatisk stresslidelse (PTSD), men undersøkelsen har blitt kritisert for metodefeil som fører til underrapportering av blant annet PTSD.

En undersøkelse gjort av Forsvarets sanitet i fjor viser at opplevelser i tjenesten har mye å si. Blant de 12.000 veteranene som tjenestegjorde i perioder med høyt konfliktnivå (i perioden 1978–1984), er det 30 prosent flere selvmord enn i befolkningen ellers. De har også opplevd 50 prosent flere dødsulykker enn snittet av befolkningen. 21 nordmenn mistet livet under tjeneste i Libanon, mens 171 har dødd i ulykker og 140 tatt sitt eget liv etter tjenesten.

Bedre, men ikke i mål

Bergfald i Siops forteller at veteranene har bedre erstatningsordninger og helseoppfølging i dag enn i Libanon-tida. Likevel er det fortsatt mange veteraner som må kjempe for å få erstatning, særlig for psykiske senskader.

I 2004 fikk veteranene en egen stortingsmelding, og det kom egne handlingsplaner for veteraner i 2011 og 2014.

– Når vi i dag har en veteranoppfølging vi kan være bekjent av, handler det mye om at libanonveteranene har gått foran og kjempet fram rettigheter for sine skadde kamerater. Vi har et stort ansvar for å bygge videre på det arbeidet og sikre godt vern for nye generasjoner veteraner, sier hun.

Frank Bakke-Jensen (H)

– Feil ble gjort

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener Libanon-veteranene fikk for dårlig oppfølging.

– Det går bra for de aller fleste, men 21 nordmenn mistet livet, og en del fikk skader og varige mén etter tjenesten. Unifil-veteranene ble verken godt nok forberedt på forhånd eller godt nok ivaretatt etter tjenesten. Feilene som ble gjort den gang, har ført et langt bedre system for forberedelser og ivaretakelse som kommer alle veteraner til gode, sier Bakke-Jensen til Klassekampen.

Når 2300 veteraner i dag dekoreres med Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, er det den største medaljeseremonien i Norgeshistorien. Medaljen ble først opprettet i 2000, og mange veteraner har derfor ikke fått medaljen før i dag.

Forsvarsministeren tjenestegjorde selv i Libanon i 1990–92. Han fikk medaljen i 2005, og deltar på seremoni i Oslo i dag. Han mener det er viktig å markere arbeidet veteranene har gjort.

– Unifil-bidraget er et av de største bidragene Norge har hatt i internasjonale operasjoner. Hensikten med medaljeutdelingene er å hedre og anerkjenne veteranene fra Libanon, en operasjon som var mer krevende enn de fleste her hjemme var klar over, sier Bakke-Jensen.

Finansbyråden i Oslo vil ha hjelp frå arbeidsministeren:

Somlar med svar

NØKKELEN: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sit med nøkkelen til å gjera identifiseringsarbeid på byggeplassar enklare, seier finansbyråd i Oslo Robert Steen (Ap).

SKUFFA: Oslo går i bresjen med eit system for å avdekka arbeidslivskriminalitet, men har venta halvanna år på draghjelp frå staten.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene