Fem i SVs sentralstyre er for aldersgrense for omskjæring av guttebarn, fem er mot:

Omskjæring splitter SV

DELT: Eirik Faret Sakariassens (SV) forslag om å innføre 15 års aldersgrense for rituell omskjæring av guttebarn har delt SVs sentralstyre i to. Saken avgjøres denne helga.

AVGJØR: Med Audun Lysbakkens dobbeltstemme innstiller SVs sentralstyre på å avvise forslaget om å innføre aldersgrense for omskjæring av guttebarn.

Til helga skal SVs landsstyre ta stilling til et forslag om å innføre aldersgrense for omskjæring av gutter.

Omskjæring av guttebarn er en krevende sak for partiet, som utsatte den på forrige landsmøte.

Tirsdag i forrige uke vedtok SVs sentralstyre sin innstilling til landsstyret. Da gikk fem av sentralstyrets medlemmer mot forslaget, mens fem stemte for.

Dermed ble innstillingen avgjort av dobbeltstemmen til SV-leder Audun Lysbakken, som gikk mot forslaget.

– Vil ramme jøder

Klassekampen har fått tilgang til sentralstyrets begrunnelse for innstillingen.

Der heter det: «Det er gode grunner til å problematisere religiøs praksis som kan være skadelig eller ha store konsekvenser for dem praksisen omhandler. Men reguleringer som dramatisk innskrenker minoriteters rettigheter må både kunne forsvares prinsipielt og praktisk, og med god dokumentasjon på at praksisen er skadelig. En aldersgrense for rituell omskjæring av gutter vil av norske minoriteter – især norske jøder – oppleves som at det blir umulig å gjennomføre en svært viktig religiøs praksis (...)».

Flertallet viser også til at de helsemessige sidene ved rituell omskjæring av gutter fortsatt er omstridte. De viser også til at Helsedepartementet i 2012 la til grunn at den nåværende praksisen ikke kommer i konflikt med norske menneskerettighetsforpliktelser.

Styrer fra hjertet

Tilhengerne har likevel ikke gitt opp kampen. Forslaget til landsstyret er fremmet av Eirik Faret Sakariassen, som er kommunalråd i Stavanger:

– For oss handler dette om at en ikke skal gjøre irreversible inngrep i kjønnsorganene til guttebarn, sier han til Klassekampen.

Sakariassen forteller at han har fått en haug med tilbakemeldinger og støtte fra engasjerte medlemmer.

– Noe av det viktigste med utviklingen av universelle menneskerettigheter, er at vi ser barn som individer med ukrenkelige rettigheter. Den tradisjonen står sterkt i SV, sier han til Klassekampen.

– Motstanderne mener dette vil gjøre det umulig for jødene i Norge?

– Det er virkelig ikke intensjonen for oss som står bak forslaget. Jeg mener det påligger alle oss som er kritiske til omskjæring og staten Israel, et ekstra ansvar for å ta sterkt avstand fra antisemittisme. Men den bekymringen kan likevel ikke begrunne at vi ikke setter barns rettigheter først.

Sakariassen er selv kristen og sier at han er glad for at en del konservative religiøse skikker og tradisjoner ikke «har fått stå seg i møte med mer moderne tankesett». Han nevner blant annet abortmotstand og synet på homofili.

– Litt av det samme mener jeg gjelder her.

– Men er dette en sak SV er tjent med?

– Jeg er opptatt av å fremme dette fordi jeg mener det er riktig. Min arbeidsregel er å ikke gjøre all verdens strategiske og taktiske vurderinger i alle saker. Noen ganger skal man styre fra hjertet.

– Komplisert sak

Audun Lysbakken gir nestleder Snorre Valen oppgaven å snakke flertallets sak.

– Jeg mener vi må tenke over konsekvensene av et slikt vedtak som vil umuliggjøre en praksis blant en liten og utsatt norsk minoritet. Jeg vil vanskelig kunne gå inn for et slikt vedtak uten en forutgående grundig utredning, uten avgjørende forskning og uten en langsgående dialog med dem dette vil ramme, sier Valen.

Samtidig sier han at alle er enige om at det er en komplisert sak.

– Jeg mener den beste løsningen i et fritt og liberalt samfunn vil være det kompromisset vi inngikk på Stortinget i 2013, der samfunnet gir tilbud om en medisinsk forsvarlig omskjæring.

– Hvorfor er det ekstra viktig å verne om dette ritualet?

– Jødene selv gir uttrykk for at det vil gjøre det umulig å gjennomføre et viktig religiøst ritual. Vi bør være ekstra varsomme med det, særlig fordi det gjelder norske jøder.

– Hvorfor skal vi være ekstra varsomme fordi det gjelder norske jøder?

– Dette er en minoritet under press ikke bare i Norge, men også i Europa. Jeg forstår argumentet for en aldersgrense, slik det er foreslått, og jeg støttet det i 2012. Jeg har etter hvert innsett at dette forslaget kan tolkes helt annerledes enn det som hensikten fra forslagsstillernes side, både av aktører som står fjernt fra oss selv, men ikke minst av den norske jødiske minoriteten. Jeg undervurderte hvordan dette ville kunne oppfattes og har skiftet standpunkt.

Jonas Gahr Støre vil være mer kritisk til forlik med regjeringen etter dårlige erfaringer:

Vil ikke la seg lure igjen

KUN RETORIKK: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Høyre alltid har idyllisert det Ap som var og advart mot det Ap som kommer.

LINJEVALG: Jonas Gahr Støre gir full støtte til partisekretær Kjersti Stenseng, som har varslet færre forlik med regjeringen. Regjeringspartiene kan takke seg selv, mener han.

Høyre har gått knallhardt til angrep på Arbeiderpartiet etter at partisekretær Kjersti Stenseng lørdag sa at Ap burde inngå «færre forlik med en regjering som har en politikk som vi kjemper tydelig imot». Uttalelsen falt fra talerstolen til årsmøtet til Trøndelag Ap.

Må svare om folkeavstemning

DIGERT: Kommunalminister Monica Mæland (H) må møte i Stortinget i dag og svare på om hun vil ta hensyn til folkeavstemningen i Finnmark om sammenslåing med Troms. – Jeg tror 90 prosent kommer til å si nei i folkeavstemningen 14. mai. Vår vilje og våre meninger må bli tatt hensyn til. Vi bor jo i Norge, ikke i et diktatur, sier stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) fra Finnmark til NTB. Han leder an når det nye gigantfylket Troms og Finnmark blir første sak i Stortinget i dag. – Avstandene er jo egentlig helt vanvittige, sier Iversen og viser til at en biltur fra hans hjemplass Sørvær i Hasvik kommune til Kirkenes tar elleve timer. ©NTB

Du kan bla til neste sideBla med piltastene