Grasrotseier i New York gir USAs venstreside håpNy kraft til «ideologisk skifte» i Demokratene

USA-opprør vinner fram

SJOKKERER ELITENE: Venstrekandidat Alexandria Ocasio-Cortez (t.v.) vant tirsdag en svært overraskende seier i New York. FOTO:

NEW YORK: Alexandria Ocasio-Cortez (28) vant over en av Demokratenes mektigste menn. – Det er begynnelsen på en bevegelse, sier hun.

I en av de største overraskelsene i Demokratenes historie nedkjempet den radikale grasrotaktivisten Alexandria Ocasio-Cortez (28) tirsdag partikolossen Joe Crowley (56) i kamp om å bli partiets Kongress-kandidat fra New Yorks 14. distrikt.

Primærvalgseieren betyr etter alle solemerker at Ocasio-Cortez, som støttes av Democratic Socialist of America (DSA), blir valgt til Kongressen i november. I 2016 vant Demokratene distriktet med 83 prosent av stemmene.

På lederplass kaller avisa The New York Times resultatet «et sjokk for det politiske systemet» og «et signal om et vaktskifte» hos Demokratene.

Venstresenator Bernie Sanders gratulerer Ocasio-Cortez med «en ekstraordinær sjokkseier». USAs venstreside ser resultatet som en avgjørende seier i opprøret mot partieliten i Demokratene.

«Dette er begynnelsen på en bevegelse», sa Ocasio-Cortez i sin seierstale.

Slo kongen av Queens

Venstresida i USA kan glede seg over flere valgseiere tirsdag. Blant annet vant Sanders-støttede afroamerikanske Ben Jelaous en høyprofilert primærvalgkamp om guvernørmakt i Maryland.

Seierne spiller rett inn i en nasjonal dragkamp mellom Demokrat-eliten og en venstreside som i større grad vil kontre Donald Trumps høyrepopulisme med kamp for økonomisk og sosial rettferdighet, og med kandidater med røtter i arbeidsklassen.

Karrierepolitikeren Joe Crowley – kalt kongen av Queens – ble valgt inn i Kongressen i 1999, og er en av de mektigste figurene i New Yorks politiske maskineri. Han var partiets heteste kandidat til å overta rollen som Demokratenes leder i Representantens hus.

SEIER: Ben Jealous ble guvernørkandidat i Maryland. FOTO: AP/NTB SCANPIX

På lista over valgkampgivere står selskaper som Facebook, Google, Goldman Sachs, Blackrock, Ernst & Young, JP Morgan, Lockheed Martin, NewsCorp og Bank of America. De fylte Crowleys valgkampkasse med til sammen 3,4 millioner dollar.

Ocasio-Cortez, som kommer fra en arbeiderklassefamilie i Bronx og har en mor fra Puerto Rico, tok ikke imot penger fra næringslivet. Hun samlet inn ti ganger mindre, 313.000 dollar.

«Ideologisk skifte»

New Yorks valgregler er notorisk kjent for å gjøre valgdeltakelse vanskelig. Men med hjelp fra tusener av frivillige og venstreorganisasjoner som Democratic Socialists of America og Our Revolution, har Ocasio-Cortez siden i fjor jobbet for å registrere velgere og få dem til å stemme. Da resultatene kom, hadde hun fått 57 prosent av stemmene.

«Hun utfordret hele det lokale Demokrat-etablissementet i sitt distrikt og vant en veldig sterk seier. Hun demonstrerte nok en gang hva progressiv grasrotpolitikk kan få til», tvitret Sanders.

Matt Stoller fra Open Markets Institute mener seieren representerer «et ideologisk skifte» i et parti der primærvalgkamper i årtier bare har vært «ferske næringslivsløgnere som erstattet gamle næringslivsløgnere».

President Trump tvitret at Crowley «kanskje skulle ha vært snillere og vist mer respekt for sin president».

Slåss mot Facebook og ICE

Venstre­opp­rør i USA:

  • Over hele USA ønsker progressive grasrotkandidater å bli Demokratenes kandidater ved Kongressvalget i november.
  • Først må de vinne primærvalgkamper mot andre Demokrater. Der møtes de med stor motstand fra pengesterke elitekandidater.
  • En rekke venstrekandidater har ved hjelp av grasrotorganisering likevel vunnet valg.
  • Venstresida ønsker i større grad å løfte fram kampen for økonomiske rettigheter, og mener partieliten er i lomma på store selskaper.

På seiersfesten ble det ropt slagord som oppsto under protestbevegelsen Occupy Wall Street i 2011.

«Dette er Occupy som kommer til Kongressen», skriver Ryan Grim hos The Intercept.

The New York Times mener Crowley led av den samme overmotet som sørget for at Hillary Clinton tapte mot Trump i avgjørende delstater i 2016. Avisa mener «mange velgere er klare for noe annerledes» og at «politikere over hele landet bør notere seg» Ocasio-Cortez-seieren.

I 2016 var Ocasio-Cortez en del av Sanders-kampanjen som ga mange tro på at progressive venstrekandidater gjennom tålmodig grasrotorganisering kan vinne makt.

Ikke minst løfter hun fram Sanders sentrale kampsak, Medicare for all: Kampen for at staten skal garantere helsedekning for alle amerikanere.

Trump-administrasjonens asylpolitikk har gitt kraft til hennes krav om legge ned innvandringspolitiet ICE. Hun har også markert seg mot Facebook, og krever strengere konkurranseregulering av USAs teknologigiganter. I mai kritiserte hun det hun kalte Israels «massakre» av palestinere i Gaza, og krevde at Israel-lojale Demokrater «ikke kan være stille om dette».

Arbeidere er framtida

De store mediene har i stor grad oversett Ocasio-Cortez’ kampanje. The Intercept-kommentator Glenn Greenwald sier «medienes fortelling om at anti-eliteopprøret i Demokratene var en flopp» nå må endres. Men også mainstream-stemmer som Barack Obamas taleskriver og podkastkjendis Jon Favreau mener Ocasio-Cortez gir håp.

Seieren gir drivkraft til andre progressive grasrotkandidater, som Abdul el-Sayed. I Michigan forsøker han å bli USAs første muslimske guvernør. Også andre progressive kandidater har vunnet valg i år. I mai i Pennsylvania vant DSA-støttede kvinner mot lokale Demokrat-eliter. Ocasio-Cortez følger også i fotsporene til Lee Carter, sosialisten og elektrikeren som vant makt i Virginia i fjor.

«For tre år siden installerte jeg lysbrytere (…) I fjor jobbet Ocasio-Cortez som bartender. Politikkens framtid er ikke bare for arbeiderklassen, den ER arbeiderklassen», tvitrer Carter.

Artikkelen er oppdatert. I papirartikkelen står det at Ocasio-Cortez fikk 52 prosent av stemmene. Det riktige er 57 prosent.

Er sosialdemokratene populister når de strammer innvandringspolitikken?

De vil følge folkeviljen

NY POLITIKK: Leder av danske Socialdemokratiet, Mette Frederiksen, presenterte i februar partiets nye forslag til innstramminger i innvandringspolitikken. Blant forslagene var å nekte å ta imot asylsøkere på dansk jord, og i stedet etablere mottakssentre utenfor Europa. © FOTO: MADS CLAUS RASMUSSEN, 8RITZAU SCANPIX/NTB scanpix

STRAMMER INN: Partileder Mette Frederiksen i Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet mener det er viktig å ha en streng innvandringspolitikk folk flest støtter. Er det populisme?

Assad-regimet inntar landsbyer i sør mot Jordan-grensa:

Rykker sørover

BOMBING: Assad-hæren og allierte rykker gradvis sørover mot grensa til Jordan gjennom Dera’a-provinsen. Landsbyer er erobret, byen Dera’a blir bombet. FOTO: NABAA MEDIA, AP/NTB SCANPIX

OFFENSIV: Den syriske hæren rykker fram i de- eskaleringssonene mot grensa til Jordan. USA varsler at opprørere ikke kan vente støtte fra dem.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene