Kva kom fyrst: klasseforskjellane eller høgrepopulistane?

Alt i orden i Norden?

VI HAVNA PÅ …

Rusorganisasjoner krever at alle tunge rusbrukere skal kunne få rusen fra staten:

Vil gi narkotika til flere

KRAVSTORE: Ina Roll Spinnangr i Foreningen Tryggere Ruspolitikk vil ha raskere endring i ruspolitikken. Nå står hun i spissen for en rekke ruskrav til helseminister Bent Høie. Foto: Tom Henning Bratlie

OFFENSIVE: Heroinbehandling er bare starten. Nå krever rusorganisasjoner straffefrihet for narkotikabruk samt rusbehandling med narkotika for alle grupper tunge rusavhengige.

Norsk narkotikapolitikk er i rask endring. Regjeringen har lovet å flytte reaksjoner mot rusbrukere fra rettsvesen til helsevesen. Fredag varslet helseminister Bent Høie (H) at arbeidet med å etablere heroinassistert behandling er i gang. Etter planen skal de første heroindosene settes allerede i 2020.

Flere organisasjoner på rusfeltet mener likevel at endringene ikke skjer fort nok. Nå krever de at regjeringen gir straffefrihet for mindre narkotikaforbrytelser og at alle grupper tunge rusbrukere skal kunne få rusen sin fra staten.

Stiller nye krav

– Det har vært et stort fokus på behandlingen av opiatavhengige, samtidig som store grupper ruspasienter er nektet behandling som kan redde liv, sier Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).

Hun står i spissen for flere organisasjoner på rusfeltet som nå krever at regjeringen snarest iverksetter forsøk med substitusjonsbehandling (gi rusmidler til rusavhengige) av nye grupper rusavhengige.

Kravene stilles i forbindelse med Rusreformkonferansen som samler organisasjoner og over 200 rusaktivister i Oslo neste tirsdag.

Lar til alle

I dag får nesten 800 tunge brukere av opiater, hovedsakelig heroin, behandling med syntetiske opioider som metadon og Subutex gjennom legemiddelassistert rehabilitering (lar). Lar bidrar til stor nedgang i dødelighet blant brukere, men Spinnangr påpeker at det ikke finnes lar for brukere som sliter med andre stoffer enn opioider.

– Den store rekrutteringen til alvorlig rusbruk er ikke på heroin, men på sentralstimulerende midler som amfetamin og tunge beroligende medikamenter kalt benzodiazepiner, sier Spinnangr.

Anslag tyder på at omtrent en tredel av sprøytenarkomane i Norge hovedsakelig misbruker ulike typer amfetamin, mens en tredel bruker både heroin og amfetamin.

Rus­re­form:

  • Foreningen Tryggere Narkotikapolitikk arrangerer tirsdag neste uke Rusreformkonferansen i Oslo.
  • Flere interesse-og brukerorganisasjoner har samlet seg bak tre krav til regjeringen.
  • 1: Narkotikaforbrytelser som i dag straffes med bøter, må ikke lenger havne på rullebladet. Bøtesoning må avvikles.
  • 2: Iverksett forsøk med substitusjonsbehandling for andre typer alvorlig rusavhengighet enn opioder.
  • 3: Regjeringen må garantere at ingen rusbrukere skal møtes med strafferettslige reaksjoner.

Mellom 250 og 300 nordmenn dør som direkte følge av narkotikabruk hvert år. Selv om dødelige overdoser hovedsakelig forårsakes av heroin, mener Spinnangr at en utvidelse av lar til nye grupper vil ha stor effekt på overdoser fordi man vil unngå farlig kombinasjonsbruk.

– Det er de som av og til bruker heroin, som har størst fare for overdose. Når folk vet at de får det de trenger, kan de puste roligere og slipper å ruse seg på det første de får tak i. I tillegg vil folk få bedre livskvalitet, og det blir mindre kriminalitet, sier hun.

FTR vil ikke begrense substitusjonsbehandlingen til brukere av ulovlige rusmidler.

– Vi mener man bør utforske mulighetene for stabiliserende behandling også for alkoholikere. Enten med alkohol eller med GHB som man har gjort i Østerrike og Italia, sier hun.

Delte meninger

Kravene har så langt fått støtte fra Sykepleiere på hjul, Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN), Leap Skandinavia, Normal Norge, Prolar-nett og EmmaSofia. Men ikke alle på rusfeltet er like begeistret.

Rio, Rusmisbrukerenes Interesseorganisasjon, og Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, har ikke ønsket å signere kravene fordi de mener faglige vurderinger må ligge til grunn for hvem som får hjelp i lar. Rio mener også at ettervern i rusbehandlingen må prioriteres først.

– Ettervernet er en vits, noe som gir store problemer for mange tusen rusavhengige. Det må Høie gjøre noe med, nå, sier Kenneth Arctander Johansen, informasjonssjef i Rio.

Peker på fagfolkene

Helseministeren mener fagfolkene må bestemme.

– Hvorvidt det er grunnlag for å tilby brukere av substitusjonsbehandling til brukere av andre rusmidler enn opioider, er i hovedsak et faglig spørsmål, sier Høie.

Han forteller at Helsedirektoratet går igjennom retningslinjene for lar og vurderer om nye medikamenter skal inkluderes. Nye retningslinjer blir ferdig neste år.

Han vil ikke love straffefrihet for mindre narkoforbrytelser.

– Problemstillingene i disse kravene er en del av det regjeringens offentlige rusreformutvalg skal utrede. Jeg vil ikke foregripe utvalgets arbeid eller konklusjoner, sier Høie.

Maoistoppgjør med tidligere topper i SOS Rasisme:

Tjente ikke folket

KASTET UT: Tidligere SOS Rasisme-kasserer Kjell Gunnar Larsen (til høyre) ble dømt for bedrageri i 2016. Nå ekskluderes Larsen fra kommunistgruppa han grunnla, Tjen Folket, beskyldt for å ha ført en «høyrelinje» som skal ha ledet til SOS Rasismes fall. Foto: Jan Kåre Ness, NTB Scanpix

1970-TALLS: Kjell Gunnar Larsen, hovedtiltalt i medlemsjukssaken i SOS Rasisme og grunnlegger av forbundet Tjen Folket, er ekskludert etter et maoistopprør.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene