Månen

Mandag kom to deprimerende budsjetter som lest etter hverandre går opp i en høyere potens og blir superdeprimerende.

Å nå det gylne 1,5-gradersmålet er teoretisk mulig, men praktisk umulig, varsler forskere:

Full fart mot tre grader

UMULIG: Klimaforskerne Bjørn Samset og Asbjørn Torvanger innrømmer at det neppe er praktisk mulig å redusere oppvarmingen av kloden til 1,5 grader.

BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.

Det er vedtatt i Paris at verden skal klare en oppvarming på godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid. Men uten en kraftig skjerping av omstillingshastigheten i Norge, styrer vi nå mot en tre–fire grader. Det var det klare, entydige budskapet fra FNs klimapanel, som lanserte sin nye rapport mandag.

I Norge er ledende klimaforskere i tvil om det i praksis vil være mulig å nå FNs mål om bare 1,5 graders oppvarming, som må til om vi skal unngå de mest dramatiske konsekvensene.

– Det er teoretisk mulig, men det vil kreve så stor innsats at det er svært lite sannsynlig. Jeg håper rapporten gjør politisk inntrykk i partiene på Stortinget, sier Asbjørn Torvanger, klimaforsker ved Cicero.

– Vi er faktisk på vei mot en framtid med tre grader pluss, som blir svært problematisk for alle.

Ugjenkjennelig

Tre grader vil gjøre verden ugjenkjennelig i 2100:

Kristin Halvorsen
  • Flere og mer ekstreme hetebølger, store nedbørsmengder og oversvømmelser.
  • Korallrev, våtmarker og skog blir ødelagt, og dyre- og plantearter utryddes i høyt tempo.
  • Havet stiger med flere meter.
  • Tørke rammer matproduksjon. Fattigdom og sult øker.

Miljødirektoratet, som formidler hovedfunnene, minner om de store flyktningstrømmene og den politiske uroen vi da må forvente.

Sikter vi oss derimot inn mot en lysere framtid, med 1,5 graders oppvarming, kreves mildt sagt radikal politikk, forklarer Torvanger.

– En ting er å få det til i Norge, som opplagt er svært krevende, og hvor vi som rikt land har et hovedansvar. Men vi snakker her om halvering av utslipp på globalt nivå, sier klimaforskeren.

Dagens globale utslipp er på 36 milliarder tonn CO2, fra ni milliarder i 1960. Norge alene står for 50 millioner tonn. Alle utslippskutt som reduserer oppvarmingen, reduserer også de mest alvorlige risikoene, minner Torvanger om.

De tre sto­re:

  • Transport: 31 prosent av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Utslippene har økt med 24 prosent siden 1990.
  • Ole- og gass: 28 prosent av klimagassutslippene kommer fra olje- og gassektoren. Utslippene har økt med 80 prosent siden 1990.
  • Industri: 22 prosent av klimagassutslippene kommer fra industrisektoren. Her har utslippene gått ned med 39 prosent i perioden 1990–2016.
  • Bedre kollektivtilbud, elektrifisere sjøfart, redusere fakling og karbonfangst- og lagring er blant tiltak som kan få ned utslippene.
  • Kilde: Miljostatus.no og Statistisk sentralbyrå

Må tenke stort

Det er krevende å være klimaforsker og optimist i disse dager, innrømmer Bjørn Samset ved Cicero.

– Jeg tror ikke vi klarer 1,5-gradersmålet. Nylig hørte jeg en annen norsk klimaforsker si at vi ikke vet om noen som tror det, sier han.

I nasjonalbudsjettet sier regjeringen at ny teknologi innen karbonfangst og -lagring og transport, i tillegg til en gradvis utfasing av fossile energikilder, sannsynligvis vil redusere utslippene med 40 prosent innen 2050. Med små tiltak og få store kuttforslag, sitter vi stille og venter, mener Samset.

– Det er litt som å si at du kan drikke så mye du vil i dag, for om ti år vil det finnes teknologi som kan rense leveren din. Hvis du vil tro på det, så vær så god, men klima påvirker tross alt hele menneskeheten. Vi har ikke teknologien i dag, og den er helt utestet. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir det.

Vi skal likevel strekke oss etter 1,5 gradsmålet, og da må vi tørre å tenke stort, mener Samset. Cicero-forskerne kaster ut noen eksempler: Massiv skogplanting på Hardangervidda. Etanol brukt til transport fra importert mais. Rasjonering av flyreiser. Solcellepaneler på alle tak og gigabatterier i kjellere. Og ikke minst, den store elefanten i rommet: bygge ned olje- og gassnæringen. FNs klimapanel fastslår at olje må kuttes med mellom 40 og 80 prosent innen 2030.

Politikken og stortingsflertallet er det springende punktet. Det mener Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero.

– Gjennomføringsvilje er den største utfordringen. Nå må budskapet fra rapporten omsettes i politisk handling. Det skjer ikke denne høsten, men det må bli det neste store, der alle som er opptatt av klima, kommer på banen og sier noe om alvoret og forventningene de har.

Silje Ask Lundberg

– Nei, det er ikke umu­lig

Klima

– Å nå 1,5-gradersmålet blir kjempevanskelig, men det er ikke umulig, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg til Klassekampen.

Hun tror politikere undervurderer folks vilje til å akseptere restriktive tiltak og viser blant annet til en undersøkelse Respons analyse gjorde i 2015 som viste at et flertall i Oslo støtter bilfritt sentrum.

Klimamål til pynt

Dersom Lundberg fikk lage en kuttplan for klimagassutslipp innenlands, ville hun startet med transportsektoren og oljesektoren. Transport står for 31 prosent av norske klimagassutslipp, noe som gjør den til den mest forurensende sektoren.

– Regjeringen har et mål om at kollektivt, sykling og gange skal stå for all transportvekst i de største byene. Samtidig viser statsbudsjettet at man planlegger veiutbygginger for 18 milliarder kroner, noe som undergraver klimamålet, sier Lundberg.

Hun mener at regjeringen må vedta et klimabudsjett på samme måte som de vedtar statsbudsjett.

– I dag er klimamålene ikke styrende i norsk politikk. De er bare til pynt, sier Lundberg.

Eget budsjett i Oslo

Lundberg kjenner ikke til andre land som vedtar en klimabegrensning på sine økonomiske planer og investeringer, men viser til at Oslo har klimabudsjett, som en av de første byene i verden.

– Hvordan kan man planlegge for å redusere utslippene slik at det monner?

– Sette klare mål for alle de ulike sektorene på hvor høye utslippene skal være, samt lage en konkret plan for når og hvor mye man skal redusere. Klimakonsekvensene må bli like viktig som bunnlinjen i de økonomiske budsjettene.

– Hvilke tiltak kan gjennomføres med én gang og gi god klimaeffekt?

– Å innføre sektorvise mål og klimabudsjettering kan man gjøre med en gang. Det man bør få til i statsbudsjettet er belønningssystem for kollektivsatsing i mindre byer, økt passasjeravgift på fly, øke CO2-avgifta og gi mer penger til kollektiv- og sykkelsatsinger i norske kommuner.

Lundberg avviser at det blir dyrt for staten å legge om kursen.

– De innspillene vi i Naturvernforbundet gir til statsbudsjettet vil føre til økte avgifter og gi staten mye mer penger som kan brukes til å gjøre det lettere for folk å leve miljøvennlig.

KrF-leiaren fekk Stortinget med på å redde suksess-fengselNo vert fengselet lagt ned

Lagnadstime for fengsel

ARBEIDSPLIKT: Alle innsette har arbeidsplikt. Medan snikkarverkstaden vert pussa opp, har Nina ansvar for førefallande arbeid.

SLUTT: Osterøy fengsel er rekna som eit av dei mest vellukka på å gjere innsette til gagns menneskje. Det hjelper lite når det ikkje er trong for plassane.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene