Gjerdeløa

  • En av Norges fremste kunstnere tilbød for fem år siden Nasjonalmuseet å kjøpe sitt kanskje mest kjente kunstverk. Det dreier seg om Marianne Heske og hennes «Gjerdeløa», et av våre mest ikoniske verk fra nyere tid. «Gjerdeløa» er nettopp en løe: et 400 år gammelt laftet hus til lagring av høy. Bygget sto opprinnelig i Tafjord på Sunnmøre, men i 1980 rigget Heske løa ned, stablet den i en varebil og kjørte til de franske hovedstaden. Der ble verket stilt ut på Pompidou-museet, et av Europas mest sentrale visningssteder for moderne kunst. Seinere har løa vært vist på Astrup-Fearnley- museet i Oslo, og i skrivende stund skal den være på vei til kunstmuseet ARoS i Århus. Nasjonalmuseet er ikke like ivrige. Etter fem år kom de nylig endelig med et svar til Heske, og det er negativt. Til Morgenbladet har museets direktør Karin Hindsbo sagt at de ikke vil prioritere kunstverket. Hun sa at de allerede har kjøpt 30 bilder som dokumenterer prosjektet, «som vi opplever representerer det opprinnelige verket på en god måte».
  • Heske har oppgitt at prisen lå på om lag to millioner kroner. Det innebærer et godt jafs i innkjøpsbudsjettet til Nasjonalmuseet, som er på sju millioner i året. Ifølge Morgenbladet er prisen likevel så lav at ikke private oppkjøpsmesener vurderer at de må på banen. Dermed åpner det nye Nasjonalmuseet sine dører i 2020 uten at annet enn 30 fotografier av «Gjerdeløa» er representert. I en kronikk i Aftenposten i går ber professor emeritus Gro Steinsland alle gode krefter gå sammen for å få Nasjonalmuseet til å endre mening. «‘Gjerdeløa’ forteller mer enn brukshistorie, den rommer hele norgeshistorien», skriver hun og viser til utløa som symbol på nasjonsbygging, oppdagelsen av fjellet og norske håndverkstradisjoner. Hun viser til at «kunstfaglig ekspertise omtaler verket som et av norsk kunsthistories viktigste fra nyere tid og sammenligner det med epokeskiftende verk som Tidemand og Gudes ‘Brudeferd i Hardanger og Edvard Munchs ‘Skrik.» Vi er enige med Steinsland i at det er synd at et så sentralt verk, fra en av Norges fremste kunstnere, ikke blir sett på som viktigere for museet.

Er Høyre blitt for radikalt for KrF?

«Høyre-skolen» og Knut Arild Hareides konservative veivalg

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I boken «Det som betyr noe» markerer Knut Arild Hareide avstand til sosialdemokratisk overtro på offentlige inngrep: «Staten har bevisbyrden dersom den skal gripe inn overfor familier, foreninger og næringsliv.

La oss snakke om pengene.

Forebygging koster noe

På mandag kom statsbudsjettet.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene