USA legger press på land med fremmedkrigere i SyriaFrankrike åpner for å hente dem tilbake

IS-krigere kan hentes hjem

ÅPNER OPP: Europeiske statsborgere som har tilsluttet seg terrorgruppa IS, holdes fanget leiren al-Hol i Nord-Syria. Belgia har allerede hentet hjem flere «IS-barn», og Frankrike åpner nå for å ta imot over 100 franske borgere.FOTO: DELIL SOULEIMAN, AFP/NTB SCANPIX

TERROR: Washington ber stater som har fremmedkrigere i Syria, om å hente dem hjem. I Frankrike, som de siste årene har blitt rammet av terror, koker nå debatten.

– USA anmoder andre nasjoner til å repatriere og rettsforfølge statsborgere som er arrestert av SDF (Syrias demokratiske styrker, journ.anm.) – og berømmer SDFs innsats for å returnere disse fremmedkriger-terroristene til sine hjemland.

Robert Palladino, talsmann for USAs utenriksdepartement, var krystallklar i mandagens pressemelding:

Trump-administrasjonen vil at Syria-farere fra hele verden, som har reist for å tilslutte seg det såkalte kalifatet til terrorgruppa Den islamske staten (IS), skal hentes ut fra de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria og sendes hjem.

Holdes i flyktningleirer

Rundt 5000 fremmedkrigere skal ha reist til Syria fra Europa. Klassekampen har tidligere skrevet om norske Aisha Shezadi som i fjor søkte UD om bistand til å komme til Norge med sønnen sin. Hun er en av om lag 100 nordmenn som har reist for å støtte IS.

I fjor sommer ble det kjent at hun ble holdt av SDF-styrker, sammen med andre IS-tilhengere, i flyktningleiren al-Hol i Nord-Syria. Kilder i SDF har gjentatte ganger gått ut i media og bedt europeiske regjeringer hente dem hjem.

Macron hører Trump-signal

Det landet som har sett flest fremmedkrigere reise til Syria, rundt 2000, er Frankrike. Det er også et land som har opplevd flere terrorangrep de siste årene, blant annet fra radikaliserte hjemvendte.

Derfor skaper det stor debatt når president Emmanuel Macron åpner for å hente hjem i overkant av 100 franske statsborgere fra Syria. Regjeringen har fram til nå holdt fast at fremmedkrigerne må rettsforfølges der de er.

Men etter at Trump flagget at han ønsker at USA skal trekke seg ut av Syria, åpnet innenriksminister Christophe Castaner i forrige uke opp for en ny linje.

– Du vet at amerikanerne bryter opp i Syria, og det er viktig å ha i tankene. Akkurat sitter noen [fremmedkrigere] i fengsel eller blir anholdt, fordi amerikanerne er der, og de kommer til å bli sluppet fri. De vil bli sluppet fri og kommer til å ville returnere til Frankrike. Og det jeg ønsker meg, er at alle de som kommer tilbake, umiddelbart tas hånd om av rettssystemet, sa Castaner i en utspørring på BFMTV forrige tirsdag.

Harde skyts fra høyresida

Frem­med­kri­ge­re:

  • Om lag 5000 europeere har reist til Syria og Irak for bli med i terrorgruppa Den islamske staten (IS).
  • Nær 2000 av dem dro fra Frankrike og cirka 100 fra Norge.
  • Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste kan opp til 30 norske fremmedkrigere befinne seg i Syria. I tillegg er 40 barn med norsk tilknytning der.
  • Norske myndigheter har tidligere avvist at det er aktuelt å hente hjem fremmedkrigere til Norge. Men Abid Raja (V) har tatt til orde for å hente barn av norske Syria-farere hjem.

Etter intervjuet meldte både tv-kanalen og andre medier at regjeringen har planer om å hente 130 fremmedkrigere hjem i løpet av kort tid. Det vekket sterke reaksjoner blant politikere på høyresida.

– Vi dreper dem [heller] på stedet, sa Pierre-Henri Dumont, parlamentariker for høyrepartiet Les Républicains, til tv-kanalen LCP.

– I stedet for å forberede deres hjemkomst, bør regjeringen gjøre alt de kan for å hindre at de vender tilbake til Frankrike, tordnet Nicolas Bay, talsperson i Marine Le Pens parti Rassemblement National.

75 prosent barn

Det franske utenriksdepartementet måtte korrigere noen av opplysningene som skapte overskrifter. 15 av de 130 franske borgerne er allerede overført til Irak og skal dømmes der, ifølge avisa Journal de Dimanche.

Av de resterende 115 er 75 prosent barn. Flesteparten er under sju år gamle, opplyser direktør for antiterrorgruppa til Human Rights Watch, Nadim Houry.

Houry har besøkt flyktningleiren al-Hol, hvor blant annet norske Shezadi sitter.

– La oss huske at flertallet av dem er barn, svært små barn. De er ofre som må bringes tilbake til sine hjemland, skriver Houry i en e-post til Klassekampen.

Norge i kontakt med USA

Houry bekrefter overfor Klassekampen at man «ser en stor posisjonsendring» i Frankrike nå. «Som andre europeiske land ville de egentlig at alle [fremmedkrigerne] skulle bli værende [i Syria]. Men de innser nå at det ikke er gangbart», skriver Houry.

Jean-Marc Lafon, generaldirektør i tenketanken Action Résilience, som jobber med islamistisk ekstremisme og terror i Frankrike, mener franske fremmedkrigere må hjem «når man tar en retrett av USAs tropper med i perspektivet». Hvis ikke er det risiko for at europeiske fremmedkrigere havner på frifot, sier han.

«Det finnes ingen god løsning. Men det finnes noen dårligere enn andre. Å la dem spre seg, er den aller dårligste», skriver Lafon i en e-post.

Klassekampen lyktes ikke i å få svar på hvordan Norges utenriksminister forholder seg til signalene fra USA og Frankrike. Men UDs kommunikasjonsavdeling bekrefter at «Norge har kontakt med USA, Frankrike og andre nærstående land om spørsmål vedrørende fremmedkrigere i Syria og Irak».

På spørsmål om Norge vil følge USAs oppfordring, svarer talsperson Guri Solberg:

«Norge har ikke plikt til å hente personer som har begått kriminelle handlinger i utlandet hjem.»

– Ikke bare bare å hen­te ut folk

PST har tidligere oppgitt at cirka 30 norske fremmedkrigere fremdeles kan befinne seg i Syria.

– Men vi har grunn til å tro at dette tallet sannsynligvis er lavere, at flere av dem har dødd, sier PSTs informasjonssjef Martin Bernsen.

I tillegg befinner 40 barn «med norsk tilknytning» seg i landet, noe Dagbladet meldte mandag. Det innebærer at barna har enten norsk mor eller far.

Bernsen opplyser til Klassekampen at «så å si ingen har kommet tilbake til Norge de siste to årene». De fremmedkrigerne som har returnert til Norge, har gjort det på egen hånd.

Men i fjor sa Venstres Abid Raja til Klassekampen at «IS-barna må hentes hjem» av norske myndigheter, av hensyn til barna. Det skapte splid i regjeringen: Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim var uenig og mente de norske Syria-farerne fikk bli der de var.

Bernsen sier hvorvidt norske myndigheter aktivt skal spore opp og hente hjem fremmedkrigere, er en politisk sak. Men sett fra PSTs ståsted framstår en slik prosess langt fra uproblematisk.

– Det er ikke bare bare å hente ut folk fra Syria, konkluderer Martin Bernsen i PST.

Vil ikke anerkjenne Juan Guaidó som Venezuela-president:

Norge presses

TAR IKKE STILLING: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide fronter Norges linje som er under stadig økende press fra andre land. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

FREDSPLAN: Norge inntar en stadig mer isolert posisjon i Venezuela-konflikten for å beholde troverdighet som forhandlingspartner og hindre en eventuell borgerkrig.

Senatet i USA baner vei for ny lovgivning for Midtøsten:

Straffer Syria

SANKSJONER VENTER: Mange syriske flyktninger har begynt å reise hjem. Blir lovforslaget i USAs senat vedtatt, vil syrerne leve under amerikanske sanksjoner framover. FOTO: BILAL HUSSEIN, AP/NTB SCANPIX

NYE SANKSJONER: Republikanerne vil ha nye sanksjoner mot Syria og mot personer som gir støtte til president Bashar al-Assad.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene