I Oslos fattigste gate ble en gjeng med 15-åringer ufrivillige aktører i en kulturkrig.

BAK FASADEN PÅ TØYEN

I BRÅK: «Jævla utlending!» «Reis hjem!» Yusuf, Wasim, Ilies og Said er vant til å få slike kommentarer når de er ute og går i nabolaget sitt. De opplever at Tøyenløftet ikke er for dem. – Det som er dumt med Tøyenløftet, er at de som har bodd her lengst, må flytte, sier Wasim.

LØFT? To av byens svake grupper barket sammen utenfor et utested på Tøyen i Oslo. Noen falt av da området ble løftet.

Opposisjonen og USA planlegger omstridt aksjon i dag:

Hett på grensa

HVA GJØR DE? Opposisjonen i Venezuela håper på støtte fra militæret. Her soldater på grensa til Colombia. FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX

I GRENSELAND: Avhoppere og Amnesty øker presset på Venezuela før dagens nødhjelpsbatalje på Colombia-grensa.

Jødiske aktivister advarer venstresida mot å la seg paralysere av anklager om antisemittisme:

Avviser jødehat-stempel

JØDISK GULVEST: En mann i gul vest holder en plakat med påskriften «Jeg er jøde» under en markering mot antisemittisme på Republikkplassen i Paris. FOTO: THIBAULT CAMUS, AP/NTB SCANPIX

RYKKER UT: I Frankrike, Storbritannia og USA stemples profiler fra den radikale venstresida som antisemittiske. Jødiske aktivister slår tilbake mot anklagene, som de mener brukes politisk.

«Stikk, skitne sionist-dritt!» «Du er hatefull og kommer til å dø, du ender i helvete!»

Amatørvideoen som viser et knippe personer ikledd refleksvester som skjeller ut og håner den franske, jødiske skribenten Alain Finkielkraut på et gatehjørne i Paris sist lørdag, har gått viralt.

Etter De gule vestenes fjortende demonstrasjon forrige helg, har en voldsom og polarisert debatt om jødehat eksplodert i Frankrike – og blandet seg inn i debatten om protestbevegelsen som i over tre måneder har gjort opprør mot det de mener er den usosial politikken til president Emmanuel Macron.

Det er ikke bare der flammende debatter om antisemittisme på venstresida har slått gnist. I Storbritannia må Labour under Jeremy Corbyns ledelse kjempe mot å bli stemplet som «institusjonelt antisemittisk». I USA møter nye, radikale stemmer i Demokratene de samme harde beskyldningene. Dette skjer samtidig som jødehets og angrep på jødiske symboler øker i en rekke land.

Og et spørsmål dukker stadig opp i disse debattene: Er antisionisme det samme som antisemittisme?

Forsvarer De gule vestene

Etter episoden med angrepet på Finkielkraut i Paris, beskyldte Macron-regjeringens helseminister Agnès Buzyn De gule vestene for å ha «endret seg fundamentalt» siden startskuddet for tre måneder siden. I dag «uttrykker [bevegelsen] antisemittisme regelmessig», hevdet hun på tv-kanalen LCI på søndag.

– Jeg mener demonstrasjonene er nødt til å ta slutt nå, sa helseministeren i tv-studioet.

Jødiske Jacob Rogozinski, professor i filosofi ved universitetet i Strasbourg, støtter De gule vestene og stemmer på venstresida. Han reagerer kraftig på anklagene.

GRAVSKJENDING: Natt til mandag rystet nyheten om at 80 gravsteiner på en jødisk gravlund nord-øst i Frankrike var blitt nedtagget med hakekors. – Vi skal iversette tiltak, sa Emmanuel Macron da han besøkte gravlunden. FOTO: FREDERICK FLORIN, AP/NTB SCANPIX

– Finkielkraut dukker ofte opp i mediene, og er en kontroversiell figur og en kjent provokatør. Han har stått for flere problematiske uttalelser om muslimer og feminister, og har kalt det franske fotballandslaget for «black, black black, som får hele Europa til å le». Men utskjellingen han opplevde på lørdag, var alvorlig og antisemittisk, sier Rogozinski til Klassekampen.

På videoen får Finkielkraut også tilropene «skitne rasist» og «skitne, hatefulle».

– Han ble nok angrepet både fordi han tilhører eliten, er pro-Israel, er reaksjonær og provoserende. Men også, dessverre, fordi han er jøde. Istedenfor å si «skitne jøde», ropes det «skitne sionist-dritt». Dette er en moderne, maskert form for antisemittisme, sier Rogozinski.

Mens Finkielkraut ble hånet og utskjelt i Paris, gikk Rogozinski selv kledd i refleksvest med De gule vestene i Strasbourg på lørdag. På mandag, da debatten for alvor hadde tatt fyr, hadde Rogozinski en kronikk på trykk i storavisa Le Monde, med overskriften «Jeg støtter de gule vestene, som mann på venstresida og som jøde». På forsida hadde avisa overskriften «Antisemittisme: den mørke siden av De gule vestene».

Økende antisemittisme

Ifølge det franske innenriksdepartementet økte jødehatske hendelser innrapportert til politiet med hele 74 prosent fra 2017 til 2018 (fra 311 til 541 tilfeller). Selv om tallene har vært høyere tidligere på 2000-tallet (936 i 2002 og 974 i 2004), har franskmenn blitt rystet av flere alvorlige episoder den siste tida: Natt til mandag ble en jødisk gravlund skjendet med 80 hakekors spraymalt på de jødiske gravstøttene. I mars i fjor ble 80 år gamle Mireille Knoll, som hadde overlevd holocaust, knivstukket, satt fyr på og drept av naboen og en bekjent, begge antisemittiske islamister. Og to dager etter Charlie Hebdo-terrorangrepet i januar 2015 drepte terroristene fire personer i en jødisk matbutikk.

I Le Monde skriver Rogozinski at økningen i antisemittiske verbale og fysiske angrep i Frankrike skremmer ham. Både jødehat som kommer fra høyreekstremister og fra islamister utgjør et alvorlig problem i Frankrike, bekrefter han.

Men han føler at venstresida blir urettmessig stemplet som antisemittisk og så det derfor som nødvendig å rykke ut til forsvar for De gule vestene – som han mener først og fremst preges av direkte demokrati, og krav om sosial rettferdighet.

– Hvem som helst – en antisemitt, en fascist, en komplett gal person – kan ta på seg en refleksvest. Det er slik denne bevegelsen er, den er nærmest anarkistisk. Det er utfordrende. Men det er en folkelig og brei bevegelse, uten noen autoritær lederfigur, og det synes jeg i utgangspunktet er bra, sier den franske professoren til Klassekampen.

SLAKTER CORBYN: Luciana Berger meldte seg denne uken ut av Labour fordi hun mener partiet ikke har tatt et oppgjør med antisemittisme i egne rekker. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB SCANPIX

Én av de gule vestene som brøler mot Finkielkraut i det famøse videoklippet, er islamisten som kaller seg Benjamin W. 36-åringen sitter nå i politiets varetekt og er ifølge franske medier en av den kontroversielle, antisemittiske komikeren Dieudonnés mange tilhengere i Frankrike. Dieudonnés varemerke, en allusjon over en nazihilsen kjent som «La Quenelle», har i løpet av de tre månedene De gule vestene har protestert, blitt utført av noen gulvester.

Men sjefen for DGSI, den franske innenriks-sikkerhetstjenesten, avkreftet denne uka at De gule vestene er «overtatt av ekstremister», som flere politikere og kommentatorer har hevdet. Men i relative tall har antallet ekstremister blant De gule vestene økt, fordi antallet demonstranter på generell basis har sunket, bekreftet DGSI-sjefen overfor avisa Le Parisien.

– Ekstremister («ultras») har ikke på noe tidspunkt lyktes i å ta lederskapet i denne bevegelsen, sa han.

I strupen på Mélenchon

Etter at Macron-regjeringens helseminister i LCIs tv-studio hadde gitt de gule vestene på pukkelen og sagt de «måtte slutte å protestere nå», gikk hun i strupen på regjeringens største motstander: Jean-Luc Mélenchon og hans radikale venstrebevegelse La France Insoumise (LFI).

Hun mente opposisjonspolitikeren ikke hadde tatt tydelig eller rask nok avstand fra hetsen mot Finkielkraut.

– Jeg mener det er tydelig: han fordømmer det ikke. Vi har ventet i 24 timer, og han har reagert, men han fordømmer det ikke, sa Buzyn.

Mélenchon tvitret at han «var klar over» antisemittismen Finkielkraut hadde blitt utsatt for, men la til at man heller «aldri må rasisme passere», med et underforstått pek til rasismeanklagene Finkielkraut har hengende over seg. «Rundt Finkielkraut var det også ‘gulvester’ som ville forsvare han og motsatte seg angrepet [på han]. Jeg står sammen med dem», skrev Mélenchon på Twitter.

En annen politiker fra Macrons parti La République en Marche (LREM), parlamentarikeren Sylvain Mailliard, sidestilte like godt Mélenchons LFI med Marine Le Pens ytre høyreparti Rassemblement National. Sistnevnte parti, som inntil nylig het Front National, ble stiftet av hennes far Jean-Marie Le Pen. Han har flere ganger blitt dømt for å ha bagatellisert holocaust, og er av den grunn i dag utestengt fra partiet.

«Det dreier seg slik jeg ser det om en bevisst kampanje for å undergrave Corbyns agenda»

— Glyn Secker, Jewish Voice for Labour

– Rassemblement National og La France Insoumise bærer med seg helt tydelige antisemittiske røtter (...), sa LREM-politikeren Mailliard i tv-programmet Public Senat.

– Gjelder det alle sammen [i partiene]? Det sier jeg ikke, det tillater jeg ikke meg selv å si. Men jeg mener at i talene deres, på et generelt nivå, er antisemittismen alltid til stede, la han til.

– Helt bevisst strategi

Rogozinski er svært provosert over de Macron-allierte politikernes uttalelser. Han mener regjeringen tar jøder som «en form for gisler».

–Dette er en bevisst strategi fra regjeringens side, for å diskreditere opposisjonen. Men det er en svært problematisk og farlig strategi, sier den jødiske professoren opprørt.

Mandag gikk Rogozinski sammen med tusenvis av andre franskmenn og demonstrerte mot jødehat.

I Strasbourgs gater gjorde han noe han «må innrømme han aldri har gjort før». Han tok på seg den gule vesten sammen med kipaen.

– For meg er det viktig å vise at man helt fint kan være begge deler, både jøde og gulvest, sier han til Klassekampen.

Mélenchon og partiet så seg til slutt nødt til å rykke ut og holde en pressekonferanse der de tok klar avstand fra antisemittisme, samtidig som de forsvarte seg mot anklagene.

«Labour har blitt et kvalmende og institusjonalisert rasistisk og antisemittisk parti»

— Luciana Berger, tidligere Labour-medlem

– Jeg sier til de ansvarlige for La République en Marche (Macrons parti, journ.anm.): Nei, vi har ikke antisemittiske røtter. Man kan ikke være rasist og medlem i La France Insoumise, sa Mélenchon.

– Det finnes mer enn nok antisemitter. Det er unødvendig å finne opp flere, tordnet politikeren.

– Og nei, de gule vestene er ikke en rasistisk bevegelse. Nei, de gule vestene er ikke en antisemittisk bevegelse. Nei, de gule vestene er ikke en homofob bevegelse, sa Mélenchon, som deltok i marsjen mot antisemittisme i Marseille.

Å skille stat og folk

Rogozinski sier han, som er plassert på venstresida, er uenig med Mélenchon i mye. Men han roser partilederen for å ha støttet De gule vestene hele veien.

Journalist og essayist Dominique Vidal er i samme båt: Han har flere uenigheter med den kjente politikeren, men er enig i at Mélenchon og LFI urettmessig stemples som antisemitter av politiske motstandere.

– Vanligvis kritiserer jeg Mélenchon. Men det som skjer her, er idiotisk. Det finnes muligens noen antisemitter i Mélenchons parti, men de finnes overalt i samfunnet. Du finner nok mange i Le Pens parti, noen i høyrepartiet Les Républicains, og sikkert også et par i sosialistpartiet, sier Vidal.

I likhet med Rogozinski hadde han denne uka en kronikk på trykk i Le Monde.

Venstre­sida an­kla­ges for anti­se­mit­tis­me:

  • Den siste tida har politikerne Ilhan Omar, Rashida Tlaib (begge fra USA), Jean-Luc Mélenchon i Frankrike og Jeremy Corbyn i Storbritannia måtte svart på anklager om antisemittisme, enten mot seg selv eller partiet deres.
  • Omar og Tlaib har særlig vært kritisert for sin støtte til BDS-bevegelsen, som ønsker å implementere økonomiske sanksjoner mot Israel.
  • Jeremy Corbyns parti Labour har denne uka blitt kalt institusjonelt antisemittisk og rasistisk av utbrytere fra partiet.
  • Jean-Luc Mélenchon fra venstrepartiet La France Insoumise, støtter De gule vestene i Frankrike og har blitt konfrontert med antisemittiske holdninger i bevegelsen.

Der advarte han mot forslaget som den tidligere nevnte LREM-politiker Sylvain Mailliard lanserte: at antisionisme skal kriminaliseres.

Antisionisme kan, som i hetsen mot Finkielkraut, brukes som en forkledd form for antisemittisme. Men per definisjon er det kritikk mot politikken som staten Israel fører, og det bør overhodet ikke være ulovlig, mener Vidal.

– Macron avviste til slutt at antisionisme skal kriminaliseres. Det er bra, sier Vidal.

Men i en tale for Crif, det representative råd for jødiske institusjoner i Frankrike, denne uka, sa president Macron at «antisionisme er en av de moderne formene for antisemittisme».

«Det handler ikke om at vi skal endre straffeloven», tvitret presidenten på onsdag.

Men samtidig annonserte han at Frankrike nå skal inkludere antisionisme i sin definisjon av antisemittisme.

Det innebærer at Frankrike implementerer International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sin definisjon av antisemittisme.

– Hva dette vil bety i praksis, vet foreløpig ingen. Men det er svært mange problematiske sider ved denne definisjonen, sier Vidal.

Et definisjonsspørsmål

Debatten om definisjonen av antisemittisme finner vi også igjen i Storbritannia. Der har en rekke anklager om antisemittisme herjet Labour siden Jeremy Corbyn ble partileder i 2015. Det nådde et nytt klimaks denne uka da til sammen åtte parlamentarikere fra partiet Labour brøt ut, blant annet fordi de mente partiet hadde blitt «infisert av antisemittisme» under dagens leder Jeremy Corbyn.

«For meg er det viktig å vise at man helt fint kan være begge deler, både jøde og gulvest»

— Jacob Rogozinski, professor i filosofi

Den høye temperaturen har som har preget debatten om antisemittisme i Labour i flere år har bidratt til at partiledelsen i september 2018 valgte å ta IHRAs nevnte definisjon på moderne antisemittisme inn i partiets vedtekter, for å legge det til grunn i behandlinger av disiplinærsaker.

Innlemmelsen i vedtektene var ikke ukontroversiell. IHRAs definisjon av antisemittisme har blitt kritisert av flere britiske jurister for å være for vidtgående og upresise.

Blant kritikerne er tidligere høyesterettsdommer i Storbritannia, Stephen Sedley. Han skrev i 2017 et høringssvar til IHRAs definisjon. Sedleys kritikk, som deles av Labours partileder Jeremy Corbyn, er rettet mot det syvende punktet i IHRAs definisjon:

«Å nekte det jødiske folk retten til selvbestemmelse ved å hevde at staten Israels eksistens er et rasistisk prosjekt, er antisemittisk».

Sedley definerer antisemittisme i sitt høringssvar på følgende måte: «Antisemittisme er fiendtlighet mot jøder i kraft av at de er jøder. Det kommer til uttrykk som diskriminerende handlinger og hissige utsagn». Han presiserer at dette allerede er ulovlig.

«I kontrast til dette står, kritikk (og forsvar) av Israel, og sionisme er ikke bare generelt lovlig, det er aktivt beskyttet av lovverket», skrev høyesterettsdommeren i høringssvaret på vegne av Labour-organisasjonen Jewish Voice for Labour.

På bakgrunn av denne kritikken la partiledelsen i Labour, på initiativ fra Jeremy Corbyn, inn en underparagraf under det kontroversielle syvendepunktet som skal sikre retten til å kritisere den israelske staten for medlemmer i Labour.

Unntaket ble møtt med umiddelbart raseri fra en av Labours jødiske organisasjoner, Jewish Labour Movement (JLM). Den daværende Lederen for organisasjonen, Luciana Berger skrev i et brev til partisekretær Jennie Formby:

«Det jødiske samfunnet og den jødiske arbeiderbevegelsen mener at den beste definisjonen på antisemittisme er IHRAs fullstendige definisjon. Den definisjonen trenger ikke å forandres, og det er uklart for meg hvem som tjener på disse endringene. Vi kan ikke gi antisemitter et «slipp ut av fengsel gratis»-kort».

I HARDT VÆR: De to første muslimske kvinnelige kongressmedlemmene i USA, Ilhan Omar (t.v.) og Rashida Tlaib har begge blitt kritisert for deres støtte til BDS-bevegelsen.© FOTO: J. SCOTT APPLEWHITE,AP/NTB SCANPIX

Luciana Berger var blant dem som valgte å trekke seg fra partiet tidligere denne uka og begrunnet det blant annet med at:

– Labour har blitt et kvalmende og institusjonalisert rasistisk og antisemittisk parti.

Hun kan få med seg bevegelsen hun tidligere ledet, JLM. De skal i en intern avstemning seinere denne uka avgjøre om de skal kutte båndene til partiet de har vært en del av i 99 år.

Jødiske Corbyn-tilhengere

Det er likevel ikke slik at Jeremy Corbyn står uten allierte fra det jødiske samfunnet i Storbritannia når han ønsker å beholde retten til å kritisere Israel. Glyn Secker er jødisk, Palestina-aktivist, Corbyn-tilhenger og generalsekretær i Jewish voice for Labour (JVL). Verken han eller JVL, er enig i at Labour har et stort problem med antisemittisme internt.

– Jeg har personlig aldri opplevd antisemittisme i mine mange år i Labour, og opplever at organisasjonen tar anklagene på det største alvor.

Secker var én av i alt 200 jødiske Labour-medlemmer som skrev under på et åpent brev publisert i avisa The Guardian på onsdag. Brevet forsvarte Jeremy Corbyns håndtering av antisemittisme i Labour og framhevet partilederens innsats i kampen mot rasisme, antisemittisme og diskriminering i samfunnet.

Slik begrunner Secker det at han skrev under på oppropet:

– Vi mener at Luciana Bergers påstand om at Labour er institusjonelt antisemittisk, er uten rot i virkeligheten. Angrepet er motivert av et ønske om å svekke Jeremy Corbyn politisk, sa Secker.

(U)ORTODOKSE CORBYN-FANS: Flere britiske jøder har den siste tiden vært kritiske til at antisionisme og antisemittisme blandes sammen. FOTO: PAUL ELLIS,AFP/NTB SCANPIX

Han mener at mediene ikke i stor nok grad har sluppet til jødiske stemmer som støtter Corbyn og føler at framstillingen av saken i britisk presse i altfor stor grad har vært et ensrettet løp mot Labour-ledelsen. Derfor var oppropet nødvendig, mener han.

– Det var viktig for oss som jøder i Labour å dele vår erfaring om hvordan vi opplever nettopp dét, å være jøde i Labour. Vi er som du ser (med henvisning til oppropet) mange som har et annet syn enn JLM og Luciana Berger på denne saken, påpeker Secker.

Han viser videre til at Labour har bestilt en granskingsrapport, kartlagt omfanget av antisemittisme innad i partiet, behandlet anklagene fortløpende og suspendert og ekskludert medlemmer som en følge av antisemittiske uttalelser og handlinger.

Secker, som i 2010 var kaptein på «Jewish boat to Gaza», har kjent Jeremy Corbyn i en årrekke. De har flere ganger delt scene på diverse pro-Palestina-demonstrasjoner. Han forteller at han og flere av hans meningsfeller tidlig forsto at Corbyn kom til å bli anklaget for antisemittisme på grunn av hans klare, mangeårige, støtte til Palestina-saken.

– Angrepene kom allerede da han var lederkandidat. Vi dannet JVL for å være en motvekt mot dette, Jeremy Corbyn er virkelig ingen antisemitt! Det dreier seg slik jeg ser det om en bevisst kampanje for å undergrave Corbyns agenda, på Israel-Palestina-spørsmålet selvsagt, men også Labours økonomiske plan, mener Secker.

Må kunne kritisere Israel

Jewish Voice for Labour ble formelt opprettet i 2017 for å støtte Jeremy Corbyn, men også for å kjempe for retten til å kritisere Israel i Storbritannia.

Jeg opplever at det i stadig større grad blir satt et likhetstegn mellom jødisk og israelsk identitet. Det er en sterk pro-Israel-lobby som jobber for dette i flere land, i USA og i Storbritannia. De forsøker på denne måten å stilne kritikken mot Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden, sier Secker.

Han har selv blitt kalt en «venstreside-antisemitt» flere ganger fordi han er Palestina-aktivist, og opplever i stadig større grad at religionen hans blir tatt til inntekt for et standpunkt som han på ingen måte kan stå inne for.

– Vi kan ikke putte Israel på en pidestall der de er hevet over all kritikk. Politisk sionisme er en ideologi og det må gå an å kritisere både Israel og sionisme uten å bli stemplet som antisemitt.

Ilhan Omars tweet

En lignende diskusjon raser også i USA, der landets to første muslimske kongresskvinner, Ilhan Omar og Rashida Tlaib, begge har blitt anklaget for antisemittisme etter kritikk av Israel og den israelske lobbyorganisasjonen AIPAC. Omar og Tlaib er de to første kongressmedlemmene som støtter dem såkalte BDS-bevegelsen, kampanjen som tar sikte på boikott av den israelske staten. BDS er et svært betent tema i amerikansk politikk og 26 delstater har innført lovverk som skal gjøre det vanskeligere å støtte boikott-politikk og kritikk av Israel.

Republikanernes minoritetsleder i Kongressen, Kevin McCarthy, har kalt Tlaib og Omars BDS-støtte antisemittisk og har ønsket å frata dem komité-verv. Omar svarte på kritikken med å tvitre «it’s all about the benjamins» – det handler kun om pengene. Tweeten ble umiddelbart kritisert for å spille på stereotypen om rike, jødiske skyggespillere. Omar klargjorde senere at hun siktet til AIPAC – den viktigste pro-israelske lobby-organisasjonen i USA. Etter press fra både Republikanere og sine egne Demokrat-ledere unnskyldte Omar seg denne uka, men forbeholdt seg retten til å kritisere lobbyorganisasjoners makt i amerikansk politikk.

Kontroversen følger en utvikling der Demokratene, som i mange tiår har blitt preget av tung konsensus rundt støtte til Israel, i dag i langt større grad preges av venstreorienterte grasrotaktivister som er sterkt kritiske til den israelske okkupasjonen av Palestina. En slik utvikling har også blitt drevet fram av suksessen til Vermont-senator Bernie Sanders. Sanders er selv jødisk, men har blant annet flere ganger kritisert Israels krigføring på Gaza.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene