Overhørt

Overhørt

Jeg? Jeg er bergenser. Uten hytte på fjellet. Elendig. Jeg er som en andre ukes danske.

Erna Solberg til Stavanger Aftenblad på spørsmål om hun er god på ski

Den franske regjeringen skjerper skattekrigen mot Facebook og GoogleNorge vil vente på OECD

IT-giganter får skattesmell

FRANSK ÅPNING: I fjor fremmet Une Bastholm (MDG) et benkeforslag på Stortinget om å utrede en særnorsk skatteordning for multinasjonale IT-selskaper. Nå går Frankrike i front for å innføre en slik skatt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Frankrike er lei av å vente på OECD og vil innføre en nasjonal skatt på omsetningen til IT-giganter som Facebook og Google. Une Bastholm i MDG mener Norge må følge etter.

Under valgkampen i 2017 lovte Emmanuel Macron velgerne en mer rettferdig skattlegging, et løfte som protestbevegelsen «De gule vestene» anklager ham for å ha sviktet.

Frankrikes finansminister Bruno Le Maire har siden i fjor kjempet for å overbevise sine kolleger i EU om å innføre et felles regelverk som skal få slutt på multinasjonale selskapers skatteflukt, men uten å lykkes.

I et forsøk på å vise handlekraft varsler den franske regjeringen at den i morgen vil legge fram et forslag om en særfransk digitalskatt for parlamentet.

Hvis forslaget får flertall, må alle store selskaper som tilbyr målrettet reklame på internett, betale tre prosent av sin totale omsetning til den franske stat, uansett om de har kontoradresse innenfor landets grenser eller ikke. Søndag uttalte finansminister Le Maire at skatten årlig kan bety rundt 500 millioner euro – 5 milliarder kroner – ekstra i statskassa.

Den franske regjeringen har anslått at et trettitall selskaper vil bli omfattet av den nye digitalskatten, som vil få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2019. Av disse er det også flere japanske og kinesiske selskaper.

Frykter sosial uro

Også i Norge har en rekke aktører krevd at Stortinget må vurdere liknende tiltak. For ett år siden fremmet Miljøpartiet De Grønne (MDG) et benkeforslag om at spørsmålet om en «Google-skatt» i det minste burde utredes nærmere. Forslaget fikk bare støtte fra MDG, SV og Rødt.

MDGs gruppeleder på Stortinget, Une Bastholm, mener de store IT-gigantenes manglende bidrag til fellesskapet svekker folks tillit til myndighetene.

Espen Egil Hansen

– Økende ulikheter gir utslag i sosial uro, slik vi blant annet har sett hos De gule vestene i Frankrike, sier Bastholm.

– Norge har vært kjent for små forskjeller og høy grad av tillit i samfunnet. For å opprettholde tilliten er det viktig at måten fellesskapets verdier finansieres på, oppleves rettferdig.

Vil legge press

Det franske forslaget om en unilateral skattlegging av IT-giganter har fått kritikk for å være symbolpolitikk som bare har til hensikt å løfte statsminister Macron opp av den politiske hengemyra han har havnet i.

Dersom ikke alle EU-land står samlet bak nye regler for beskatning av multinasjonale IT-selskaper, kan de med enkelhet melde flytting til land med lavere skattetakst – for eksempel Irland.

I 2016 ble Apple ilagt en straffeskatt på 13 milliarder kroner av EU-kommisjonen, som mente Irlands lave selskapsskatt var i strid med EUs regler for statsstøtte.

I likhet med Norge har også Finland, Danmark og Sverige signalisert at de avventer en løsning innenfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Une Bastholm vedgår at en særnorsk skattlegging av Googles og Facebooks omsetning i Norge kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis, men mener at det i det minste burde blitt utredet.

– Det er viktig med press for å komme fram til internasjonale løsninger for skattlegging. Norge kan bidra her ved å vise at det ikke lenger er aksept for at enkelte store og lønnsomme selskaper ikke bidrar til finansieringen av velferdssamfunnet, sier Bastholm.

Kunne gitt 180 millioner

Landets største mediekonsern, Schibsted Media Group, har også tatt til orde for at Norge må intensivere arbeidet med å få skattlagt de såkalte Gafa-selskapene, et akronym for Google, Apple, Facebook og Amazon.

Hver fjerde reklamekrone i Norge går nå til Facebook og Google, som i år trolig vil få en samlet omsetning på om lag 6 milliarder kroner i Norge. Deres norske datterselskaper står bokført med bare en brøkdel av denne omsetningen.

Espen Egil Hansen, sjefredaktør i den Schibsted-eide avisa Aftenposten, mener det har skjedd et merkbart stemningsskifte i mange EU-land, som nå vurderer å både skattlegge og regulere de multinasjonale IT-selskapene.

– Disse selskapene er blitt så dominerende i markedet at vi i realiteten har fått en monopolsituasjon. At det er en økt vilje til å se på hvordan de utøver sin makt, er en god ting, sier Hansen.

«Økende ulikheter gir utslag i sosial uro, slik vi blant annet har sett hos De gule vestene»

UNE BASTHOLM, GRUPPELEDER FOR MDG PÅ STORTINGET

Dersom Norge hadde innført den løsningen som står på trappene i Frankrike, ville Facebook og Google fått en skattesmell på om lag 180 millioner kroner. I 2017 betalte de til sammen 4 millioner kroner i skatt til Norge.

Sist uke foreslo den amerikanske rettighetsorganisasjonen Free Press at USA burde innføre en skatt på omsetningen av digital reklame.

Free Press mener inntektene fra en slik skatt, som ville vært på rundt 10 milliarder kroner, burde øremerkes til et fond for kvalitetsjournalistikk.

Espen Egil Hansen støtter et prinsipp om at «forurenser skal betale», men er usikker på om inntektene fra en Google-skatt bør gå uavkortet til norske mediehus.

– Å kanalisere inntektene fra en skattlegging av disse selskapene kan være en måte å finansiere dette mangfoldet på, selv om jeg er usikker på om det er riktig å lage en direkte kobling, sier Hansen.

– Mediebransjen ble ekstra hardt rammet fordi vi var tidlig ute med digitaliseringen. Men vi ser nå at flere andre bransjer rammes på samme måte.

– En unnlatelsessynd

Sigrid Klæboe Jacobsen, Leder av Tax Justice Norway, mener det er flere lovende tegn til at de multinasjonale IT-selskapene i tida framover vil få det vanskeligere med å unngå beskatning.

Seinere i år er det ventet at OECD vil legge fram et forslag til felles beskatning på tvers av landegrensene. Sist uke hevdet Frankrikes finansminister Bruno Le Maire at både Irland og USA har gått med på å følge OECD-sporet.

– Men det skjer ingen bevegelse i OECD dersom de store landene sitter stille i båten. Forslaget MDG fremmet i fjor, handlet bare om at spørsmålet burde utredes. Å ikke gå i bresjen for skattlegging av disse selskapene er en unnlatelsessynd, mener Jacobsen.

Hva kan et fugleskremsel uten hjerne fortelle oss om amerikansk klassekamp i 1890-årene?

Populistene fra Oz

ALLEGORI: «Trollmannen fra Oz» kan leses som en allegori over det amerikanske People’s Party og deres kamp mot den forhatte gullstandarden rundt forrige århundreskifte. Her er Judy Garland i filmversjonen fra 1939. FOTO: UNIVERSAL HISTORY ARCHIVE/GETTY

Historien kjenner de fleste fra før: Den foreldreløse Dorothy Gale og den lille hunden Toto bor på en fattig farm i Kansas. En dag kommer en virvelvind og tar dem med til det magiske landet Oz. I Oz møter de et fugleskremsel uten hjerne, en blikktømmerhogger uten hjerte og en løve som er så feig at livet hans er blitt helt uutholdelig. De bestemmer seg for å oppsøke den store trollmannen Oz, i håp om at han kan hjelpe dem. Men for å vinne Oz’ gunst, må våre venner først beseire den onde heksa i vest.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene