Socialdemokratiet tar velgere fra Dansk Folkeparti, kort tid før Folketingsvalget:

Deilig å være rød i Danmark

VINNER: Socialdemokratiets leder Mette Fredriksen ligger nå an til å bli den neste statsministeren i Danmark, med en stadig mer solid ledelse på meningsmålingene. Her legger hun fram partiets nye innvandringspolitikk 5. februar i fjor. FOTO: MADS CLAUS RASMUSSEN, RITZAU SCANPIX/NTB SCANPIX

VALG: De danske sosialdemokratene har satset på sosial omfordeling og strengere innvandringspolitikk. Nå kan den røde blokka gjøre sitt beste valg på 40 år.

Socialdemokratiets leder Mette Fredriksen høster nå fruktene av en strategi hun har fulgt i lang tid.

I fjor sommer brøt lederen for Arbeiderpartiets danske søsterparti den 25 år gamle politiske alliansen med sentrumspartiet Radikal Allianse. Begrunnelsen var innvandringspolitikken.

Mens Radikale Venstre står for det som i dansk sammenheng er liberal innvandringspolitikk, har Socialdemokratiet under Mette Fredriksen beveget seg i en stadig mer restriktiv retning. Det er en strategi som nå betaler seg i stemmer. Kort tid før Folketingsvalget går Socialdemokratiet fram på målingene, mens høyrepopulistene i Dansk Folkeparti går tilbake.

– Socialdemokratiet har valgt å støtte opp om en del av den stramme immigrasjonspolitikken som Dansk Folkeparti har ført. Det er en opplagt forklaring, sier lektor i statsvitenskap ved Københavns universitet, Karina Kosiara-Pedersen.

«Klassisk sosialdemokrati»

I velgerundersøkelsen fra Folketingsvalget i 2015 kom det fram at velgerne beveget seg mellom partiene Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og det konservative regjeringspartiet Venstre.

SLITER: Den konservative danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen sliter på meningsmålingene, mye fordi støttepartiet Dansk Folkeparti mister velgere. FOTO: SIMON LÆSSØE/NTB SCANPIX

– De tre partiene bytter velgere. Det er ikke noe som får meg til å tro at det ikke er slik i år også, sier Kosiara-Pedersen.

Statsviteren sier at det ikke har vært enighet innad i det sosialdemokratiske partiet om innstrammingene i innvandringspolitikken, men at det nå er forholdsvis lite intern opposisjon mot den restriktive linjen.

Parallelt har Mette Fredriksen ført en mer venstreorientert arbeids- og sosialpolitikk, til forskjell fra forgjengeren Helle Thorning-Schmidt.

Torsdag i forrige uke rykket Fredriksen ut med et forsvar for «efterlønnen», den danske ordningen for tidligpensjon. De konservative partiene forsøker å avskaffe ordningen fullstendig.

Fredriksen vil i stedet utvide muligheten for tidligpensjon for grupper som har slitt seg ut i arbeidslivet, som hun sa til den danske avisa Ekstra Bladet i januar.

Folke­tings­val­get:

  • Den danske grunnloven krever at det skrives ut nyvalg minst hvert fjerde år. Det betyr at valget må finne sted før 17. juni i år.
  • Det er opp til statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) å sette en dato for valget. Det har han ennå ikke gjort.
  • Opposisjonen leder på meningsmålingene, og har dratt fra de borgerlige partiene etter nyttår. Det skyldes først og fremst at Socialdemokratiet har tatt velgere fra det høyrepopulistiske partiet Dansk Folkeparti.

Vil regjere alene

I et intervju med Klassekampen 30. januar i år sa Fredriksen at hun ville ta partiet tilbake til en mer tradisjonell sosialdemokratisk politikk.

– Jeg mener det er nødvendig med en mer klassisk, sosialdemokratisk økonomisk politikk for å bekjempe ulikhet, sa partilederen.

Den røde blokka har nå et solid forsprang på snittet av meningsmålingene, og ligger an til å få hele 95 mandater, noe som ville vært det beste valgresultatet for venstresida siden 1979, ifølge den danske nettavisa Alltinget.

Det betyr flertall, også uten støtte fra det nye sentrumsorienterte miljøpartiet Alternativet. Socialdemokratiet går til valg på å regjere alene, med parlamentarisk støtte fra de andre venstresidepartiene.

Karina Kosiara-Pedersen tror det blir enklere å få til i den økonomiske politikken enn i innvandringspolitikken.

– Når vi ser på hvordan Socialdemokratiet har stemt i utlendingsspørsmål det siste året, så vil det være noen harde forhandlinger mellom de røde partiene. Og det blir vanskeligere når Enhedslisten står sterkt, sier hun.

FRAMGANG: Endhedslisten ligger an til å gjøre et svært godt valg, med jevne ni prosent på målingene. Her ved politisk ordfører Pernille Skipper. FOTO: KLASSEKAMPEN

Radikal framgang

Det venstreradikale partiet Enhedslisten ligger an til å gjøre et svært godt valg.

Partiet får rundt 9 prosent på snittet av målingene, og kan bli en betydelig maktfaktor i Folketinget, dersom det blir regjeringsskifte.

Partiet slekter på det norske partiet Rødt, og har som Rødt gjennomført en betydelig modernisering.

– Enhedslisten vekter nå innflytelsen høyere enn det å bare stå og rope det ideologisk rene. Det gjør at flere kan se seg selv som velgere hos dem. I tillegg har de en grønn dagsorden. Jeg tror en stor del av forklaringen på framgangen er at velgerne opplever at de er så normale at de gjør en forskjell i Folketinget, sier Kosiara-Pedersen.

I tillegg til egen politikk mener Kosiara-Pedersen at splittelsen på borgerlig side er et betydelig problem for den sittende konservative statsministeren Lars Løkke Rasmussen (V).

To nye partier stiller til valg på borgerlig side. Det kan føre til at stemmene splittes ut over småpartier som ikke kommer inn i Folketinget, mener hun.

– De vil spise av Lars Løkkes velgere alle sammen. Blå blokk kan risikere å miste en del stemmer på den måten, og da kan de miste flertallet, sier hun.

Chavismo har «imponerende popularitet» på tross av krisa:

Kan redde arv

«MED MYE KJÆRLIGHET»: En av president Nicolas Maduros støttespillere med et bilde av Hugo Chávez. 2 februar markerte venezuelanere 20-årsdagen for den avdøde presidentens maktovertakelse i landet. FOTO: YURI CORTEZ, AFP/NTB SCANPIX

VIL HA VALG: Nye valg i kriserammede Venezuela kan berge det politiske prosjektet til Hugo Chávez, mener Latin-Amerika-forskere.

Titusener sier nei til en femte periode for Bouteflika:

– Ved et veiskille

TROSSER FORBUD: Titusener fortsetter å demonstrere mot en femte periode for president Abdelaziz Bouteflika. – Folk har ingen tillit verken til presidenten eller til den politiske eliten som har legitimert hans styre, sier menneskerettsadvokat Abdelghani Badi. FOTO: CLAUDE PARIS, AP/NTB SCANPIX

NOK: Protestene mot Algeries president Abdel Aziz Bouteflika fortsetter. Landet vil nå gå i én av to mulige retninger, sier menneskerettsadvokat.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene