Mangler fremdeles kartdata for SverigeAnti-kollisjonssystem virker ikke nord for Oslo

Har ikke rettet feilene

LOVET BOT OG BEDRING: Kartet viser området der terrengvarslingssystemet om bord på Forsvarets Hercules-fly fremdeles mangler terrengdata. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har gitt Luftforsvaret i oppdrag å fikse problemet.Grafikk: Klassekampen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix og Torbjørn kjosvold, forsvaret

SYSTEMFEIL: Flere av feilene som førte til Kebnekaise-ulykken er fremdeles ikke rettet opp, sju år etter dødsulykken.

Forsvaret lovet opprydding etter flyulykken på Kebnekaise i 2012. Ulykken krevde fem menneskeliv, og ble grundig undersøkt i ettertid. Den svenske havarikommisjonen, en politietterforskning og flere interne undersøkelser fant store hull i Luftforsvarets systemer.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å hindre at dette kan gjenta seg, sa daværende forsvarssjef Harald Sunde da han fikk overlevert den svenske havarikommisjonens rapport 22. oktober 2013.

Nå kan Klassekampen fortelle at alle feilene likevel ikke er rettet opp, sju år etter ulykken.

Kartdata mangler ennå

I etterkant av ulykken på Kebnekaise fikk bakkevarslingssystemet GCAS/TAWS mye oppmerksomhet. Systemet skal si ifra om flyet er på kollisjonskurs med terrenget.

Forsvaret hadde noen år før ulykken fått nye Hercules transportfly, der dette systemet var installert. Etter Kebnekaise-ulykken kom det fram at produsenten Lockheed Martin ikke hadde lagd en fullstendig kartdatabase nord for sekstiende breddegrad. Det vil si at systemet ikke fungerte skikkelig nord for Oslo (se faktaboksen for tekniske detaljer).

Den svenske havarikommisjonen slo fast at systemet, «utstyrt med en komplett terrengdatabase, mest trolig ville ha gitt en advarsel tidsnok for å forhindre ulykken».

Luftforsvaret meldte i 2014 at organisasjonen jobbet med å fikse dette systemet.

Likevel er terrengdatabasen ennå ikke oppgradert.

Det kommer fram i en internrevisjon som ble bestilt av forsvarssjef Haakon Bruun Hansen, på bakgrunn av et varsel som Luftforsvaret mottok i desember 2017. Klassekampen kjenner innholdet i både varselet og internrevisjonens rapport.

«Arbeidet med å utvikle/anskaffe terrengdatabase bør fokuseres og ferdigstilles», heter det i rapporten.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk internrevisjonens rapport på sitt bord sommeren 2018. Han har gitt Luftforsvaret i oppdrag å fikse problemet.

Har ikke data for Sverige

Internrevisjonen har også avdekket flere nye opplysninger om ulykken. Klassekampen skreiv i går at mannskapet på ulykkesflyet fikk utdelt et feilaktig og mangelfullt kart før flyturen.

Kartet var mangelfullt fordi datasystemet der ruta ble planlagt ikke inneholdt terrengdata for Sverige. Datasystemet heter PFPS, og brukes blant annet til å beregne minste sikre flyhøyde.

Det har var fremdeles ikke rettet opp i fjor sommer.

Internrevisjonen i Forsvaret har vært på kontroll i Luftforsvaret, og fant ut at PFPS fremdeles manglet terrengdata for Nord-Sverige, «og andre viktige områder».

Likevel hadde ikke bakkemannskapet «hørt noe om at det kunne være teknisk svikt eller andre mangler i datasystemet og hadde heller ingen rutiner for å meddele dette til berørt personell», heter det i rapporten.

Internrevisjonen anbefaler at hullene blir tettet, men skriver også at Luftforsvaret bør lage seg et system for å håndtere «eventuelle feil eller manglende data».

Forsvaret: På plass i mai

Klassekampen har spurt Forsvaret om hvorfor manglene ennå ikke er rettet opp, hele sju år etter at Kebnekaise-ulykken fant sted.

Vi fikk i går et langt svar fra talsperson i Luftforsvaret major Stian Roen. Han skriver i en e-post at «Norge er medlem av en gruppe bestående av sju nasjoner som samarbeider om oppdateringer» til Hercules-flyene. Det inkluderer taktisk kartdatabase for bakkekollisjonssystemet, som ikke fins nord for 60 grader.

«Etter ulykken forsøkte Norge å få med de andre 6 nasjonene på å være med på en utvikling av denne databasen til TAWS. De andre nasjonene ville ikke umiddelbart prioritere dette foran andre, og for dem viktigere oppdateringer», skriver Roen.

I november 2015 ble likevel besluttet at en slik database skulle lages.

Roen skriver videre at det er selskapet «Honeywell som har jobbet med utvikling av databasen. De har gjennomført product verification i 2019, og forbereder nå de praktiske detaljene som muliggjør at Norge og de andre landene kan motta nye kort med terrengdata, integrere disse i flyene samt tegne et abonnement med Honeywell om framtidige database-oppdateringer. Honeywell estimerer at dette vil være på plass i løpet av mai 2019».

Egen database for Sverige

Til spørsmålet om kartdata for Sverige i planleggingssystemet PFPS svarer Roen at Luftforsvaret har kart, men at «en utfordring er at svenske kartdata ikke er kompatible med de norske kartene i PFPS».

Roen forklarer at «Forsvarets militærgeografiske tjeneste derfor har «strukket» de norske kartene et stykke inn i Sverige i PFPS. I dag dekkes store deler av Sverige, inkludert eksempelvis Kiruna, av den norske kartdatabasen».

Dersom norske fly skal operere i Sverige bruker Forsvaret den svenske databasen i PFPS, skriver Roen. «Dette er ikke ansett som noe problem», skriver han.

Luftforsvaret har fokus på terrenghøyde når det opereres i ukjent terrengområde, skriver talspersonen, og legger til at «det er også viktig å tillegge at vi har mange metoder for å opprettholde kontroll under flyging».

Flere tusen elever over hele landet skulka skolen for å be politikerne skjerpe klimapolitikken:

De som skal arve jorda vår

KREVER ENDRING: Selma Baalerud (15) i gul jakke roper for klimaet. Hun er lei av at voksne ikke tar på alvor de problemene som kommer til å ramme henne og hennes generasjon hardest. Hun streiker sammen med venninna Caroline Wiken (15) t.h.

NOK NÅ: – Hva må vi gjøre for at dere skal høre? ropte tusenvis av ungdommer til politikerne i går. Unge over hele landet sa klart ifra om at voksne med makt må ta framtida på alvor.

Til tonene av John Lennons «Imagine» marsjerte 15- og 16-åringer gjennom Karl Johans gate og mot Eidsvolls plass tidlig om morgenen i går.

Forskningsrådet ønsker mer konkurranse om midler:

Vil øke tevling

OMFATTENDE: Norge bruker hele 1,8 milliarder kroner årlig på polarforskning. FOTO: OLE MAGNUS RAPP

HASTER: Forskningsrådet mener det haster å få ny kunnskap om klimaendringene, og vil at mer midler til forskning blir konkurranseutsatt for å få økt kvalitet.

Forskere fra en rekke nasjoner jobber nå for å kunne forutse hvordan framtidas klima skal bli.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene