Klassekampen og DnF

Klassekampens dekning (26. mars) av Den norske Forfatterforenings (DnF) årsmøte bekrefter mitt inntrykk av avisen driver en slags kampanje for å svekke foreningens omdømme i offentligheten. Hvorfor gjør de det? Er det et tilfeldig utslag av den tabloide og polariserende medielogikken som rir offentligheten som en mare? Eller ser de seg selv som en aktør som skal være med å reformere foreningen? I så fall er det en intervenerende journalistisk linje, og bokredaktør Bjørn Ivar Fyksens nyanserte refleksjoner på kommentarplass kan ikke veie opp for den.

Tør du, Hareide?

Knut Arild Hareide er en bra kar. Han har ofte vist at han tar sin tro alvorlig og han lar seg ikke presse til standpunkter som ikke er forenlig med hans grunnholdning og etiske prinsipper. Det var derfor skuffende at han ikke støttet et forslag om at Norge skal offentliggjøre bombemål i Libya i Stortingets utenriks- og forsvarskomité sist onsdag.

Wara-saken som kunstverk

Den såkalte Wara-saken utviklet seg til et spektakulært og «sjokkartet» fenomen med siktelsen av justisministerens samboer Laila Anita Bertheussen. Torsdag ble hun også mistenkt for alle «hendelsene» ved deres bolig, samt for et trusselbrev til en politiker. Ingen er skyldige inntil de er dømt, selvsagt, så dette er et spekulativt tankeeksperiment. Men hvis vi betrakter handlingene som et kunstverk, så fremstår fenomenet i et svært interessant lys.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene