Det kan bli nyvalg hvis statsministeren ikke får vedtatt brexitavtale denne uka heller:

Theresa May kjøper tid

NY AVSTEMNING: Både nyvalg og ny folkeavstemning er aktuelle scenarioer hvis Theresa May ikke får vedtatt brexitavtalen denne uka heller. Her demonstranter ved Parlamentet onsdag. FOTO: FRANK AUGSTEIN, AP/NTBSCANPIX

SPLITTET: – Parlamentets splittelse illustrerer folkets splittelse, sier Storbritannia-forsker Jan Erik Mustad etter at underhuset fredag for tredje gang stemte ned brexitavtalen.

Etter at Underhuset i London forkastet statsminister Theresa Mays brexitavtale for tredje gang fredag, advarte EU-kommisjonen om at et «no deal»-scenario 12. april er sannsynlig.

344 representanter stemte mot avtalen i Underhuset fredag, mens 286 stemte for.

EUs president Donald Tusk har innkalt til krisetoppmøte 10. april.

Nye voteringer denne uka

Veien videre er uavklart. I praksis ligger alle alternativene fortsatt på bordet: en hard brexit uten avtale, en mykere brexit med tettere tilknytning til EU etter skilsmissen, en ny folkeavstemning – eller ingen brexit i det hele tatt.

MOT BREXIT: Anti-brexitdemonstranter ved grensen mellom Irland og Nord-Irland lørdag. FOTO: PETER MORRISON, AP/NTBSCANPIX

De folkevalgte skal etter planen holde en debatt allerede i dag for å lodde stemningen for alternative modeller.

– Med disse stadige voteringene kjøper Theresa May seg tid. Hun prøver for fjerde gang å tilpasse avtalen slik at hun kan få et flertall og unngå at Storbritannia går ut av EU uten avtale, sier Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder.

– Hun har jo sagt at hun vil bytte bort statsministerjobben for å få vedtatt en avtale. Men slik konstellasjonen er i Parlamentet, blir det ikke nok, sier han, og viser til at Mays konservative parti ikke har flertall, samt er dypt uenige om brexit.

Et splittet folk

Theresa May

Da britene stemte over EU-medlemskapet i 2016 stemte 17,4 millioner for brexit og 16,1 millioner mot. Meningsmålinger tyder på at folket fortsatt er splittet, selv om Mustad sier at demografiske endringer kan komme til å spille inn, ved at gamle brexit-tilhengere dør og unge brexit-motstandere får stemmerett.

– Det er likevel ikke gitt at det vil bli motsatt resultat i en ny EU-avstemning, sier han.

Selv mener Mustad at britene burde få stemme en gang til

– Situasjonen er kaotisk. Parlamentets splittelse illustrerer folkets splittelse. Slik det nå ligger an, er det en uløselig gordisk knute. Jeg synes det er på tide at parlamentet utlyser en folkeavstemning. Folket bør få stemme over sluttresultatet en gang til, siden de ikke visste konkret hva de stemte for i 2016. En ny avstemming vil være en «gamechanger», og da vil nok EU gi dem utsettelse, et halvt år eller ett år.

Siden det er valg på nytt EU-parlament 23.–26. mai, vil en slik utsettelse bety at Storbritannia vil måtte delta i EU-valget.

– De hardeste brexittilhengerne vil være redde for dette. De mener at folk har stemt, og at de holder folk for narr hvis de nå skal delta i EU-valget og stemme på nytt over brexit.

Kan bli britisk nyvalg

Hvis brexitavtalen ikke blir vedtatt denne uka heller, kan løsninga bli at May skrive ut nyvalg. Noen tror ifølge britiske aviser at May jobber for å få til en avstemning om de ulike brexitalternativene allerede tirsdag, noe som betyr at hun kan skrive ut nyvalg onsdag.

MOT EU: Pro-brexit-demo ved Winston Churchill-statue. – Europaspørsmålet har splittet toryene fra Churchills tid, sier Jan Erik Mustad. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTBSCANPIX

Mange i det konservative partiet (toryer) er skeptiske til en slik løsning, og frykter at partiet skal bli «utslettet» i et nyvalg. Da May skrev ut nyvalg i 2017 mistet toryene flertallet i Underhuset.

– Toryene på begge sider er redde for å miste kontrollen., sier Mustad.

– Så lenge det er tory-regjering har begge sider i partiet mulighet til å presse regjeringen. Hvis opposisjonspartiet Labour vinner et nyvalg, vil toryene miste den muligheten. En Labour-regjering med flertall bak seg kan de facto stoppe brexit, påpeker han.

Han understreker at uenighetene om EU-politikken går på kryss og tvers i begge de store partiene, og at toryenes krangel er sentral nå.

– Europapolitikken i Storbritannia handler om uenigheter i det konservative partiet. Slik har det vært fra Winston Churchills tid.

Russland kan forsvinne ut av den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen:

Dyttes ut av domstolen

DIPLOMAT: Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland jobber hardt for å holde Russland inne i Europarådet. Her under utdelingen av Nobels fredspris i fjor. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

RUXIT? Dersom Russland forlater Europarådet, mister russere muligheten til å anke saker til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Russiske aktivister advarer.

«Russlands sorti fra Europarådet vil ikke stanse menneskerettsbruddene eller bremse den autoritære dreiningen i landet vårt eller hindre våre myndigheters aggressive oppførsel på den internasjonale arena».

DAGENS TALL:

55

FOTO: VICTOR R. CAIVANO, AP / NTB SCANPIX

En domstol i Brasil gir grønt lys til en markering av 55-årsdagen for militærkuppet i landet 31. mars, som ble starten to tiår med diktatur. President Jair Bolsonaro ga forsvaret ordre om å organisere en feiring, men fikk kritikk. – Det er ikke snakk om å feire. Det handler mer om å minnes, sa han. ©NTB

Du kan bla til neste sideBla med piltastene