Liberaliseringen av drosjemarkedet vil føre til mer skattesnusk, ifølge en fersk rapport:

Venter drosjekaos i byene

FRYKTER USERIØSE: Drosjesjåfør Javed Iqbal frykter at regjeringens taxiliberalisering vil føre til et inntog av useriøse taxiselskaper som tar blodpris og lurer kundene. Ny forskning viser at frykten ikke er ubegrunnet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.

Fra sommeren neste år liberaliseres drosjemarkedet i byene, og det vil bli langt færre krav for å kunne tilby taxitjenester. På oppdrag fra flere drosjeselskaper i Oslo har Jørgen Aarhaug og Kåre Skollerud ved Transportøkonomisk institutt analysert ulike drosjereguleringer, blant annet regjeringens frislipp.

Av fem alternative måter å regulere næringen på, kom regjeringens løsning ut som den dårligste.

På tre av fem kriterier leverer drosjereformen til stryk og vil føre til «en svært utfordrende situasjon». Det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, myndighetenes evne til å føre kontroll med at skatter og avgifter og kundenes opplevelse av drosjetjenestene i gatemarkedet. Bare markedet for bestilte turer og kontraktsmarkedet vil fungere bedre enn dagens ordning, ifølge rapporten.

– Med endringene vil det komme inn flere aktører, og det vil bli flere selvstendig næringsdrivende. Lønns- og arbeidsvilkår er i utgangspunktet dårlige og vil gå fra vondt til verre. Dette er en helt reell utfordring, men er knapt oppe i debatten. Det virker som vi har akseptert at vilkårene skal være dårlige, kanskje fordi mange i næringen er minoriteter, sier forsker Jørgen Aarhaug.

Mindre kontroll

En betydningsfull usikkerhet i regjeringens forslag er hvilke krav til det blir stilt til taksametre i framtida. Flere departementer arbeider med å lage regler for taksametere som er teknologinøytrale, som kan bety at det blir tillatt å bruke mobiltelefon som taksameter.

Dagens taksametre er dyre, og dersom det fortsatt skal være krav om å bruke dem, tror Aarhaug at konsekvensene av endringene vil bli mindre fordi inngangsbilletten til markedet fortsatt er høy.

«Lønns- og arbeidsvilkår er i utgangspunktet dårlige, og vil gå fra vond til verre»

— JØRGEN AARHAUG, FORSKER

Hvis ikke, vil det bli mer unndragelse av skatter og avgifter og flere konkurser, ifølge rapporten.

– Litt slemt sagt, så er historien om taxi at det sklir ut dersom det ikke er streng kontroll. Det handler om at taxi er en tjeneste som er vanskelig å observere, og det er en grunn til at taksametrene er så strenge og dyre. Lempes kravene, vil mer av bransjen bli grå eller svart, sier han.

Argumentasjonen bak å gjøre endringer i drosjereguleringene, er at det skal gi bedre og rimeligere tjenester til forbrukerne. Men ifølge rapporten vil markedet for drosjer som praies og som tas fra taxiholdeplasser bli mindre oversiktlig og prisene vil bli høyere for forbrukerne. Dette markedet er svært viktig i hovedstaden, og utgjør hele én milliard kroner i omsetning.

– Folk ser på taxi som ett produkt og skiller ikke mellom selskapene. Derfor får man fortsatt kunder selv om man setter prisene opp, og man får ikke flere dersom man har lave priser. Allerede i dag er det et problem med useriøse i dette segmentet, og med flere drosjer og færre reguleringer vil det bli flere som tar en høy og uforutsigbar pris, sier han.

– Vil ikke gatemarkedet forsvinne til fordel for bestillingsturer dersom for eksempel Uber slå an?

– Det trodde jeg også, og skrev i et avisinnlegg at vi like godt kunne forby gatemarkedet. Men da ble jeg invitert med som observatør en natt i en drosje, og så at det ikke er slik det fungerer. Det skyldes blant annet arealbegrensninger i byen, og det tar for lang tid å få en bestilt drosje fram dit mange er.

Ny dro­sje­lov:

  • Fra 1. juli 2020 liberaliseres drosjemarkedet. Lokalpolitikerne kan ikke lenger begrense antall taxiløyver etter behov, og plikta om å tilhøre en taxisentral faller bort. Trolig vil taxitjenester som Uber oppfylle de nye kravene og bli tillatt.
  • I kommuner utenom storbyområdene kan fylkeskommunen tildele én aktør monopol på drosjetjenester mot plikt til å tilby tjenester i hele kommunen og hele døgnet. 38 kommuner, som har omkring halvparten av Norges befolkning, regnes som by.

Lite skatt fra Uber

Kritikerne av drosjeliberaliseringen har særlig fryktet framveksten av plattformaktører som Uber. Med tanke på seriøsitet er det imidlertid ikke dem man bør frykte, ifølge Aarhaug.

– Uber gjør det vanskelig for myndighetene å få inn skatter og avgifter, men seriøsitetsmessig er de ikke et problem. Overfor kundene fungerer de, sier han.

Til Klassekampen lørdag sa samferdselsminister Jon Georg Dale at selvstendig næringsdrivende drosjesjåfører ikke skiller seg fra selvstendige håndverkere, og at antallet vil begrense seg til dem som klarer å få det til å gå rundt.

Aarhaug sier at mange drosjesjåfører ikke har noe særlig alternativ til å kjøre, og at det derfor blir for mange drosjer.

– Jeg har intervjuet mange drosjesjåfører, og mange ser ikke noe alternativ til å være drosjesjåfør. Litt stereotypt er det en voksen mann fra Somalia som har begrenset språkkunnskap og en utdanning som ikke er verdt noe i Norge. I tillegg har han gjerne en familie å forsørge. Da fortsetter du å kjøre selv om konkurransen blir større og lønnsomheten lavere.

Sjåfører frykter utviklingen

Javed Iqbal kjører drosje for Oslo Taxi i hovedstaden, og da Klassekampen snakket med ham forrige uke hadde Iqbal mange av de samme bekymringene for framtidas drosjemarked som transportforskerne.

Iqbal mener at dereguleringen vil føre til flere useriøse aktører, som tar svært høye priser, og at drosjene må vente lenger på kundene.

Alta krever lukkede lakseanleggUmulig, svarer næringen

Lokk på laksen

ÅPENT: Cermaq er eid av japanske Mitsubishi og er en av tre store oppdrettsaktørene i Altafjorden. Nå krever kommunen at nye anlegg skal være lukkede.

SNURPER IGJEN: Alta kommune kutter i sjøarealet til oppdrettsnæringen og krever overgang til lukkede anlegg.

Unge Venstre-leiaren ut mot si eiga regjering:

Vil ha miljøveto

UT MOT SINE EIGNE: Unge Venstre-leiar Sondre Hansmark er kritisk til si eiga regjerings arbeid med tildeling av nye oljelisensar i Barentshavet. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN

KRITISK: Unge Venstre-leiar Sondre Hansmark vil gje Miljødirektoratet veto ved tildeling av løyve til oljeutvinning.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene