Fattigfolks bok

  • Notre-Dame, som natt til mandag ble offer for flammenes rov, er tett innvevd i fransk historie. Her kom den første stenderforsamlingen sammen i 1302, og her ble den ti år gamle engelske kongen Henrik 6. kronet til Frankrikes konge under Hundreårskrigen i 1431. Kirkemakta, som var tett knyttet til det kongelige og adelige hierarkiet, var også hatet av mange som led under dens åk, og i 1793 – samme år som Ludvig 16. ble giljotinert; Marat knivstukket i badekaret og Marie Antoinette henrettet – ble gudshuset stormet av franske revolusjonære. Katedralen ble for en kort periode omgjort til «fornuftens tempel», før den igjen ble gudshus. Det er ikke bare klerikale som har solt seg i glansen fra den hellige tornekrona i katedralen; det har også sekulære gjort. Napoleon ble kronet til keiser her i 1804, og Charles de Gaulle feiret i 1944 frigjøringen av Paris under kirkehvelvingene til tonene av Te Deum.
  • Etter den franske revolusjonen var Notre-Dame lenge i forfall, men Victor Hugos «Ringeren i Notre-Dame» fra 1831 skapte ny interesse for den storslagne katedralen. Det førte til en omfattende restaurering. Hugos roman har også gitt opphav til flere filmer, blant annet en med Gina Lollobrigida og Anthony Quinn i hovedrollene. Seinere, i 1996, kom Disney-filmen, som også fortalte historien om pukkelryggede Quasimodo som levde i skjul i kirka. Filmen gir en suggererende beskrivelse av byggets arkitektur, med dets mange figurer og fabeldyr. Gotiske katedraler var «liber pauperum», fattigfolks bok, der bibelhistorien skulle fortelles slik at folk som ikke kunne lese, kunne forstå den. Bygget er derfor fylt av skulpturer og relieffer, og det kryr av fryktinngytende monstre, vannspyende djevelhoder, gnomer og øgleliknende rovdyr. De var alle symboler på farene som truet dem som ikke fulgte kirkas lære.
  • Gjenoppbyggingen kan ta flere tiår og koste milliarder. Det som likevel er sikkert, er at Notre-Dame igjen vil framstå i fordums prakt. Frankrike er ikke Norge, som setter sin ære i ikke å gjenreise kirker som har blitt offer for flammenes rov.

Nokre merknader om Libya til vanlege norske statsborgarar.

Ferdig med saka?

Stortinget har avslutta Libya-saka med ei sjenerøs sjølvvurdering, framført av saksordføraren, Knut Arild Hareide (KrF). Berre representanten Bjørnar Moxnes (Rødt) dissenterte. Følgeleg adresserer eg ikkje dette skriftstykket til parlamentarikarane. Merknadene mine er retta til vanlege norske statsborgarar, for utanfor Stortinget er neppe alle ferdige med den norske krigsdeltakinga. Først minner eg om visse ting som skjedde før møtet i Stortinget 29. mars 2011, då regjeringsmedlemmer og parlamentarikarar stadfesta det dei hadde gått inn for ei veke tidlegare.

Drønnene fra Jerusalem

I dag er det 50 år siden Sirhan Bishara Sirhan ble funnet skyldig for drapet på senator Robert Francis Kennedy på Ambassador Hotel i Los Angeles 5. juni 1968. 19. mars fylte palestineren, som ble født i Jerusalem i det britiske mandatområdet Palestina, 75 år. Det skjedde i Richard J. Donovan Correctional Facility i San Diego County i den sørlige delen av California, 2,4 kilometer fra grensa til Mexico.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene