Pengene renner inn, og ordføreren plukker søppel. Er det rart hammerfestingene ikke stemmer?

DE VELGER BORT VALGET

GOD MORGEN, HAMMERFEST: Det er grytidlig morgen i Hammerfest sentrum, og ordføreren Alf E. Jakobsen er ute på sin faste runde gjennom sentrum, der han plukker byen rein for søppel. Til høsten skal han gi seg som ordfører.

APATI: De har landets mest populære ordfører og landets laveste valgdeltakelse. Vi dro til Hammerfest på jakt etter sofavelgeren.

USA skal ha skutt ned iransk droneIran tok skip i arrestUSAs sanksjoner kveler Iran

– Iran må forhandle

TØFT: Sanksjonene rammer Iran hardt. I juni i fjor holdt butikker i hovedbasaren stengt i protest mot at den lokale valutaen stuper. FOTO: ATTA KENARE, AFP/NTB SCANPIX

FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.

– USAs strategi er å kvele Irans økonomi så sterkt at Teheran tvinges til forhandlinger på amerikanske betingelser. De har langt på vei lykkes med å kvele landet. Men strategien mangler insentiver for å bringe Iran til forhandlingsbordet, som å løfte noen av sanksjonene, sier Ali Fathollah-Nejad, som er forsker ved Freie universitet i Berlin og er tilknyttet Brookings Doha Center.

Det har gått ett år siden USA trakk seg ut av atomavtalen, som ble undertegnet i 2015. Etter det har de gjeninnført økonomiske sanksjoner mot landet.

På bakken i Iran merker folk sanksjonene fra USA på kroppen hver dag. Matvareprisen har gått opp med 50 til 100 prosent. På enkelte matvarer, som kjøtt, har prisen gått opp med 300 prosent sammenlignet med tre måneder tidligere, og det meldes om mangel på en rekke varer. Arbeidsledigheten har skutt i været, valutakursen på den iranske rijalen har stupt, og Det internasjonale pengefondet spår at den iranske økonomien vil krympe med 6 prosent.

– Iran har ikke andre alternativer enn å forhandle med USA. Ingen av landene ønsker krig, men USA har de økonomiske og politiske evnene til å opprettholde det økonomiske presset mot Iran, sier han.

Samtidig ligger det et innenrikspolitisk hinder for forhandlinger. Landets øverste leder Ayatolla Khamenei må gi grønt lys.

– I stedet snakker han om motstandskamp mot USA. USAs strategi har gitt «hardlinere» vind i seilene, framhever Fathollah-Nejad.

Iran trapper opp

I mai erklærte Iran at de ikke lenger forplikter seg til deler av atomavtalen. Teheran har overskredet avtalens grenser for lagret mengde anriket uran og økt anrikingsgraden til nærmere 4 prosent. Det er mer enn atomavtalen tillater.

– Iran truer med å reaktivere sitt kjernefysiske program som en reaksjon på de tøffe sanksjonene. Det kan slå tilbake på Teheran, sier Fathollah-Nejad.

«Iran har vist både USA og nabolandene at en krig vil være en katastrofe»

— ALI FATHOLLAH-NEJAD, FORSKER VED FREIE UNIVERSITET I BERLIN

USAs sanksjoner har rammet oljesektoren, Irans viktigste importvare, så hardt at landet i dag eksporterer 300.000 oljefat om dagen.

– Under sanksjonene rett før atomavtalen, som allerede den gang ble beskrevet som brutale, eksporterte landet én million fat om dagen, sier han.

Dette har satt Iran under et voldsomt press, og landet har valgt en gradvis opptrapping.

– Iran viser muskler og har vist både USA og nabolandene at en krig med Iran vil være en katastrofe, men strategien kan koste Iran dyrt, sier Fathollah-Nejad.

EU i knipe

Hittil har nemlig det internasjonale samfunnet og Europa støttet Iran og har kritisert USA for å trekke seg ut av atomavtalen og for å innføre sanksjoner mot Iran. Ifølge Det internasjonale atombyrået har Iran hele tida innfridd sine forpliktelser.

– Dersom Iran trapper opp sine reaksjoner for mye, kan de tape denne støtten. Derfor kan Teherans strategi slå tilbake på dem, sier Fathollah-Nejad.

EU står ganske «hjelpeløs» i konflikten, hevder forskeren videre. De har forsøkt å redde avtalen ved å opprette et betalingssystem kalt Instex, som skal gjøre det mulig for EU å unngå de amerikanske sanksjonene, men Iran hevder at så lenge iransk olje, som utgjør to tredeler av landets eksport, vil dette ikke kompensere Iran. Dessuten er det mange som tviler på hvor effektivt systemet vil være.

Atom­av­ta­len:

  • Undertegnet i 2015 mellom USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen begrenser atomprogrammet og gir internasjonalt innsyn mot en slutt på økonomiske sanksjoner.
  • Mai 2018: President Donald Trump trekker seg ut. I november innføres de tøffeste sanksjonene noen gang mot Iran. Ett år seinere trekker Iran seg av deler av avtalen.
  • I går kom meldinger om at USA har skutt ned en iransk drone i Persiabukta og at Iran har tatt et utenlandsk skip.

– Gitt USAs evner til å gjennomføre sanksjonene, vil europeiske bedrifter fortsette å være skeptiske til Instex. Uansett hvordan vi ser på konflikten, har Iran ingen andre alternativer enn å forhandle med USA, sier Fathollah-Nejad.

Bekreftet nedskyting

– Det amerikanske hangarskipet USS Boxer skjøt ned en iransk drone som truet sikkerheten til skipet og besetningen, sa USAs president Donald Trump under en pressekonferanse torsdag.

Dronen, som ifølge USA var rundt en kilometer unna hangarskipet, er den «siste av en rekke iranske provokasjoner», sa Trump.

Iran på sin side uttalte at de ikke hadde mistet noen droner. Viseutenriksminister Abbas Araghchi skrev på Twitter at USA «ved en feil kan ha skutt en av sine egne droner».

Meldingen om nedskytingen av den iranske dronen kommer få uker etter at Iran skjøt ned en amerikansk drone de hevdet befant seg i iransk luftterritorium.

Iran har tatt skip

Torsdag uttalte den iranske revolusjonsgarden ifølge flere iranske medier at den hadde tatt i arrest en utenlandsk oljetanker og besetningen på tolv som var om bord. Skipet skal ifølge revolusjonsgarden ha forsøkt å smugle én million liter iransk olje, melder BBC News Arabic.

Forrige uke forsvant en Panama-registrert, emiratisk-eid oljetanker i Hormuzstredet. Det er uklart om tankeren er skipet Iran har tatt i arrest. Hendelsene denne uka har ført til at spenningen i Persiabukta har økt ytterligere.

USA har bedt allierte være med i en felles styrke for å beskytte skipsfarten i Hormuzstredet. Til tross for å ha forsikret allierte om at det ikke er snakk om en militær koalisjon, har så langt Frankrike, Storbritannia og Kina stilt seg avvisende til forslaget, ifølge Reuters.

Norge har også blitt bedt om å delta, men har foreløpig ikke gitt noe svar.

«Vi avventer ytterligere informasjon om hva oppdraget innebærer, før vi tar stilling til det», skrev Forsvarsdepartementet forrige uke i en e-post til Klassekampen.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene