Hatet

  • I går ble det holdt markeringer mange steder for å minnes at det var åtte år siden en av de verste høyreekstreme terroraksjonene i nyere tid rammet Norge. Bombeangrepet mot regjeringskvartalet og massakren på AUF-ere på Utøya var tragisk, men ikke bare en tragedie. Det gjorde oss ulykkelige, men var ingen ulykke. Det var en målbevisst og dypt politisk motivert handling, rettet mot politisk engasjert ungdom på venstresida og mot det politiske systemet. Tankegodset som ledet til terroristens handlinger har klare likhetstrekk med fascismen fra midten av forrige århundre: rasistisk, kvinnefiendtlig, autoritært og voldelig.
  • Manifestet han publiserte har mye felles med tankegodset som preger ytre høyre i Europa. Det konstrueres et bilde av Europa truet av en muslimsk invasjon, heiet fram av en «forrædersk» venstreside som undergraver tradisjonelle (konservative) verdier. Som Klassekampen skrev mandag, vokser det fram stadig flere ekstreme grupperinger i mange europeiske land. De samler våpen og lager omfattende «dødslister». Det er ingen grunn til å tro at de ikke mener alvor, selv om det heldigvis ikke har vært mange store terroraksjoner så langt.
  • Også i Norge er virkeligheten at selv om terroristen sitter innesperret, lever mange av hans ideer videre. I går morges var 22. juli-minnesmerket i Tønsberg sprayet ned med et hakekors. I mørke kommentarfelt kryr det av nedsettende og dehumaniserende omtale av minoriteter. De omtales som «parasitter» eller «kakerlakker». Selvsagt kan ikke alle som bruker slike rasistiske begreper slås i hartkorn med 22. juli-terroristen. Men et fellestrekk ved store overgrep, terroraksjoner og folkemord er nettopp viljen til å fraskrive grupper deres menneskelighet. Derfor er også den viktigste motgifta solidaritet og felles handling. I en tid der fascismen kommer krypende tilbake, er det et felles ansvar å holde antirasismens og solidaritetens fane høyt. Til minne om dem som døde for idealene – og som lovnad om at vi aldri skal la det skje igjen.

Sosial ulikhet skaper økt rasisme – men primært hos de rikeste.

Overklasserasismen

Med framveksten av miljøer på ytre høyre de senere årene, har det blitt mye diskusjon rundt årsakene til rasisme. Sentrumsorienterte antirasister mener gjerne at ideen om en sammenheng mellom økonomiske ulikheter og framveksten av rasisme er et blindspor. I boken «Hvorfor ytre høyre vinner debatten» skriver for eksempel Eivind Trædal at «den kanskje mest populære [ ...] analysen er at ytre høyres vekst skyldes økende økonomisk utrygghet. [ ...] overraskende nok er det ikke lett å finne grunnlag for denne teorien i forskningen.»

Ronny Kjelsberg er gjesteskribent i Fokus-spalta.

Egypt går inn i en ny tid

23. juli 1952 ble kong Faruk I av Egypt styrtet i et kupp, og han ble tvunget i eksil. Kongen fikk imidlertid innsatt sin sønn Fuad II, da bare et halvt år gammel, som sin etterfølger. Dette gjorde han i håp om at det ville få kuppmakerne til å bevare det nesten 150 år gamle dynastiet. Fuads tid som konge skulle likevel bli kort. Etter bare ett år ble han avsatt, og Egypt ble erklært som republikk. Kuppmakerne hadde nemlig mer radikale planer for det egyptiske samfunnet.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene