Overhørt

Overhørt

Om jeg vil kjøre SUV til nærbutikken, spise biffsnadder til frokost hver dag og handle T-skjorter til 9,90 kroner, er bare opp til meg.

— Stian Bromark i Dagsavisen

Det er bedre å legge ned tidsskriftet, enn at de som skriver i dem blir syke av dårlige vilkår, mener redaktør:

Etterlyser betalingsvilje

EKSTRAVAGANT: Tidsskriftet Vagant og redaktør Audun Lindholm betaler kritikere etter vedtatte minstesatser. Det er det ikke mange andre som gjør. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Kulturrådet krever at norske tidsskrifter skal begynne å betale etter vedtatte minstesatser. Det er de langt fra å gjøre i dag.

– Kritikerne er våre kolleger, og vi vil heller legge ned bladet enn å bidra til fortsatt sultefôring, sier Audun Lindholm, ansvarlig redaktør i tidsskriftet Vagant.

Vagant var tidligere eid av forlaget Cappelen Damm, men er nå frittstående.

Lindholm forteller at Vagant likevel konsekvent betaler etter satsene fra Norsk faglitterær forfatterforening og Norsk Kritikerlag.

– Dette startet vi med da Vagant ble et selvstendig tidsskrift uten tilknytning til et stort forlag. Tidligere var det helt uaktuelt å honorere så mye. Siden 2017 har vi oppjustert honorarene hver gang Kritikerlaget har hevet sine veiledende satser, sier Lindholm.

Flere forlagseide tidsskrifter har en lang vei å gå for å møte minstesatsene, viser tall Klassekampen har fått tilgang til.

Frustrerende for frilansere

– Det er frustrerende å være frilanser og oppleve at det ikke er betalingsvilje for jobben vi gjør, sier forfatter og journalist Erle Marie Sørheim på telefon fra Berlin.

Kulturrådet har nettopp endret innretningen på støtteordningen for norske tidsskrifter, og med den nye ordningen stilles det i tillegg helt nye krav til tidsskrifter som søker om støtte.

«Frilanskritikerne lever under prekære arbeidsforhold. Honorarene man i mange år er blitt tilbudt, er uverdige»

— AUDUN LINDHOLM, REDAKTØR I VAGANT

Det heter blant annet at i søknaden «skal det framgå at tilskuddsmottager vil honorere kvalifiserte fagpersoner etter gjeldende minstesatser og vederlagsordninger».

Mange av de norske kulturtidsskriftene vil måtte ta utgangspunkt i honorarsatsene til Norsk Kritikerlag, som blant annet opererer med en minstesats på 4900 kroner for standard kritikk og kommentartekster.

Et essay skal ifølge Kritikerlagets satser honoreres med 10.550 kroner.

Et stykke unna minstesats

Klassekampen har bedt de forlagseide tidsskriftene som mottar støtte fra Kulturrådet, oppgi hvordan de honorerer sine bidragsytere for anmeldelser og essays.

Tallene viser at mange av tidsskriftene ligger et godt stykke unna minstesatsene til Norsk Kritikerlag.

Litteraturtidsskriftet Bokvennen litterær avis (Bla) er blant dem som har lagt seg på et beskjedent nivå. De betaler 2500 kroner for en anmeldelse og 5000 kroner for et essay.

Kul­tur­tids­skrif­ter:

  • Det blir anslått at vi har omkring 130 ulike kulturtidsskrifter i Norge.
  • Mange av disse får økonomisk støtte fra Kulturrådet.
  • Nå har Kulturrådet endret innretningen på støtta til tidsskriftene. Det stilles blant annet nye krav til hvordan tidsskriftene honorerer bidragsytere.

Det tradisjonsrike nynorsk-tidsskriftet Syn og segn trykker ikke anmeldelser, men de åpner heller ikke portemoneen i utide. Redaktør Knut Aastad Bråten oppgir at de betaler alt fra ingenting til mellom 3000 og 5000 kroner per tekst. Bråten beklager at tidsskriftets honorarsatser er dårlige, og viser blant annet til at utgiftene til trykking og distribusjon stadig øker og dermed er med på å spise opp honorarene til skribentene.

Honorarene til litteraturtidsskriftet Vinduet, som eies av forlaget Gyldendal, ligger nærmest minstesatsene til Norsk Kritikerlag av de forlagseide tidsskriftene. De betaler 4500 kroner for en anmeldelse og mellom 6000 og 12.000 kroner for et essay.

– Tar ansvar

Skribent Erle Marie Sørheim har i flere år livnært seg som frilanser, og hun har skrevet for en rekke norske tidsskrifter og aviser. Sørheim mener Kulturrådet, med sine nye krav, nå tar ansvar for frilansernes økonomi.

– Enkelte ganger føler jeg at vi som er frilansere, blir ansett som hobbyskribenter og at vi lever og ånder for å få navnet vårt på trykk, sier Sørheim, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det er nok også grunnen til at det er mange skammelig dårlige honorarer der ute, men det kan jo ikke være underbetalte frilansere som skal sørge for at tidsskriftene går rundt.

Sørheim mener at de forlagseide tidsskriftene har et ekstra ansvar når det gjelder å betale sine bidragsytere.

– Det bør være en selvfølge at de honorerer i tråd med de vedtatte minstesatsene, sier hun.

Det­te be­ta­ler tids­skrif­te­ne:

  • Kritikerlaget opererer med veiledende minstesatser på 4900 kroner for anmeldelser/kommentarer og 10.550 kroner for essay. I realiteten betaler de fleste forlagseide tidsskrifter langt mindre, oppgir de selv.
  • Samtiden (Aschehoug): Mellom 4000 og 6000 kroner for bokessay.
  • Vinduet (Gyldendal): 4500 kroner for anmeldelser, mellom 6000 og 12.000 for essay.
  • Syn og segn (Samlaget): Fra «ingenting» til mellom 3000 og 5000 kroner for artikler/essay.
  • Bokvennen litterær avis (Solum Bokvennen): Omkring 2500 kroner for anmeldelser, 5000 for essay.
  • Nytt Norsk Tidsskrift (Universitetsforlaget): Mellom 10.000 og 12.000 kroner for bestilte bokessay på 30.000 tegn. Ellers skriver bidragsyterne gratis. Mange av bidragsyterne er ansatt i universitets- og høyskolesektoren og får publiseringspoeng for å skrive i tidsskriftet.

Et dilemma?

Det allmennkulturelle tidsskriftet Samtiden, som er eid av forlaget Aschehoug, har valgt å legge seg på en forsiktig linje når det gjelder å honorere sine bidragsytere. Tidsskriftet trykker sjelden anmeldelser, men redaktør Christian Kjelstrup oppgir at de som regel betaler mellom 4000 og 6000 kroner for et bokessay – avhengig av lengde.

– Alle tidsskriftredaktører jeg vet om, vil betale bidragsyterne skikkelig. Men de fleste tidsskriftene har trang økonomi. Det er dilemmaet, sier Kjelstrup.

– Kan man ikke forvente at et tidsskrift som Samtiden, eid av Aschehoug, betaler i tråd med minstesatsene til Norsk Kritikerlag?

– Nei, ikke nødvendigvis. Samtiden isolert drives med underskudd, til tross for et ikke ubetydelig bidrag fra Aschehoug. Vi ønsker å honorere skribenter best mulig. For å få til det, er det på tide at tidsskriftene subsidieres på lik linje med andre tekstsjangrer i dag, sier Kjelstrup.

– Utnytter venners velvilje

Vagant-redaktør Audun Lindholm forteller at han etter 14 år i tidsskriftet, hvorav 12 år har vært som ansvarlig redaktør, har sett på nært hold hvordan mange blir syke av elendige arbeidsvilkår.

– Frilanskritikerne lever under prekære arbeidsforhold. Honorarene man i mange år er blitt tilbudt, er uverdige – og de er en skamplett på den norske litterære institusjonen. Arbeidet som tidsskriftsredaktør, slik det er blitt praktisert i mange år, går fra et økonomisk synspunkt ut på å utnytte venners velvilje.

Slik kan man ikke holde på i lengden, slår Lindholm fast.

– Etter at vi løsrev oss og begynte å følge interesseorganisasjonenes satser, har selv jeg avslått alle tilbud om å skrive for under anbefalte satser for tidsskrifter eid av rike forlag. Det oppfordrer jeg også alle andre kritikere å gjøre.

NOTERT:

Vil redde vikingskip

FOTO: HÅKON M. LARSEN, NTB SCANPIX

Regjeringen gir klarsignal til bygging av nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy og bevilger 35 millioner kroner til oppstarten for prosjektet neste år.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene