Overhørt

Overhørt

Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør.

— Astrid Meland i VG

Nordmenn kjøper 54 millioner bøker i året, ifølge leseundersøkelseKritiker Bernhard Ellefsen tviler på statistikken

Tror ikke på lesertallene

SKEPTISK: – Selv har jeg sinnssykt lyst til å tro på Leserundersøkelsen. Jeg klarer det bare ikke, sier litteraturkritiker Bernhard Ellefsen. Han reagerer på de optimistiske tallene i rapportene fra bokbransjen. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Nordmenn kjøper ti bøker hver i året, ifølge leserundersøkelse. Forlagenes salgsstatistikk forteller en ganske annen historie.

Skal man tro Leseundersøkelsen, som annenhvert år blir gjennomført av meningsmålingsinstituttet Ipsos på oppdrag fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, står det riktig så godt til med lesingen i Norge.

Da forrige undersøkelse ble offentliggjort i 2018, publiserte Forleggerforeningen en gladnyhet med følgende tittel på sine nettsider: «Den nye leserundersøkelsen viser at boka holder stand».

I undersøkelsen kom det blant annet fram at:

  • Ni av ti nordmenn leser bøker.
  • Nesten 90 prosent av befolkningen leser minst én bok årlig.
  • Gjennomsnittsleseren leste cirka 17 bøker i 2017.
  • Befolkningen kjøpte gjennomsnittlig 10,2 bøker hver i 2017.

Én av disse påstandene er etterprøvbar. Hvis hver nordmann kjøpte 10,2 bøker i 2017, betyr det 54 millioner solgte eksemplarer til sammen.

Men Forleggerforeningens bransjestatistikk avslører at forlagene «bare» solgte 15 millioner bøker dette året.

Bransjestatistikken omfatter ikke salg fra forlag som ikke er medlem av Forleggerforeningen, eller salg via utenlandske salgskanaler. Men dette forklarer bare en liten del av avviket på nesten 40 millioner eksemplarer.

– Klarer ikke tro på det

«Retorisk og symbolsk har Leserundersøkelsen stor betydning: Den opprettholder bildet av nordmenn som ‘et lesende folk’»

— BERNHARD ELLEFSEN, LITTERATURKRITIKER I MORGENBLADET

Morgenbladets litteraturkritiker Bernhard Ellefsen sier rett ut at han ikke tror på Leserundersøkelsen.

Han kan ikke kontre med andre undersøkelser eller håndfaste bevis, men synes at tallene stemmer dårlig med det han ellers har observert etter å ha fulgt bransjen tett i et tiår.

– Utover å sammenlikne tallene med den øvrige mediale utviklingen, kan man også gjøre seg mer pragmatiske observasjoner, sier Ellefsen.

– Se for eksempel på hvor mange som sitter rundt omkring med bøker i en tysk by. Sammenlikn det med Norge: Forskjellen er himmelropende. Hvis tallene faktisk stemmer, lurer jeg på hvor all denne lesingen faktisk pågår.

Hva tror du er grunnen til at respondentene oppgir at de leser så mange bøker?

– Jeg mistenker ikke ureint spill, men mer at det kanskje er metodiske skjevheter som gjør at resultatet blir slik. Skjevheter som de gode tallene kanskje ikke har gitt de største insentiver til å rette opp.

Han tror uansett ikke at Leserundersøkelsen blir sett på som en spesielt viktig kartlegging av bokbransjen.

Le­ser­un­der­sø­kel­sen:

  • Leserundersøkelsen blir gjennomført annenhvert år av Ipsos på oppdrag fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen.
  • Utvalget er tilfeldig trukket som et landsrepresentativt omnibusutvalg med cirka 1000 telefon- og webintervjuer i alderen 15 år og eldre.
  • Forrige undersøkelse kom i 2018.

– Jeg ser ikke for meg at politikk utformes på grunnlag av den. Men retorisk og symbolsk har Leserundersøkelsen stor betydning: Den opprettholder bildet av nordmenn som «et lesende folk».

– Og selv har jeg jo sinnssykt lyst til å tro på den. Jeg klarer det bare ikke, sier han.

Ikke enig i sammenlikning

Kristenn Einarson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, sier til Klassekampen at slike undersøkelser om folks bruksvaner «gjøres på mange områder og på samme vis».

– Det viktigste for oss er å vurdere endringer over tid. I tillegg bruker vi undersøkelser som SSBs «Mediadøgnet», sier Einarsson.

– Hvis slike undersøkelser innebærer at folk over- eller underrapporter, vil det ikke påvirke utviklingen over tid.

Men er det ikke problematisk for undersøkelsens troverdighet at den viser til 54 millioner solgte bøker i 2017? Ifølge Forleggerforeningens bransjestatistikk er det riktige tallet nærmere 15 millioner.

– Her sammenlikner du salgstall for medlemsforlagene med antall bøker kjøpt av nordmenn inkludert utenlandske bøker og bøker fra ikke-medlemsforlag. Dette blir helt feil.

Einarson understreker at Leserundersøkelsen utføres av profesjonelle, og at den følger alle regler for representativitet.

«Det viktigste for oss er å vurdere endringer over tid»

— KRISTENN EINARSSON, FORLEGGERFORENINGEN

– Vi kan alle ha subjektive oppfatninger om hvor mye det leses og kjøpes, men vi mener dette er en fornuftig måte å registrere lesing på. Vi tar gjerne imot forslag dersom andre mener det kunne blitt gjort på bedre måter.

Einarsson er ikke enig i at Forleggerforeningen lagde en «gladsak» av Leserundersøkelsen i 2018. Han viser til at rapporten blant annet dokumenterer en nedgang over flere år i antall leste bøker blant unge voksne og i aldersgruppa 40–59 år. Den antyder også en nedgang i antall leste bøker på norsk i den yngste aldersgruppa.

– Tar faresignalene på alvor

Ole Ivar Burås Storø i Foreningen Les er ikke bekymret for at bokbransjen skal bli for optimistisk med hensyn til norske lesevaner, slik man kanskje kan få inntrykk av i presentasjonen av Leserundersøkelsen 2018.

– Vi opplever at det leses mer nå enn tidligere, og i ulike formater. Det er et stort engasjement rundt lesing og litteratur i skoler, bibliotek og litteraturhus, sier Storø.

Han viser til tall fra Forleggerforeningen om at bokkonsumet økte første halvår i år.

Storø peker også på at lydbokmarkedet er i vekst, og at utlånet ved norske bibliotek holder seg ganske stabilt.

– Men boksalget har falt de siste årene. Gir ikke det grunn til bekymring på lesningens vegne?

– Jeg føler at bokbransjen ser faresignalene og tar problemene på alvor. Etter mitt syn er det nå mange gode krefter som arbeider for å stoppe den negative utviklingen. Men jeg skulle ønske at myndighetene var mer på ballen, vi burde hatt en nasjonal lesestrategi som inkluderer hele landet.

Hva skal til for å få politisk gjennomslag? Ytringsfrihet er ikke nok, hevder Anders Johansen i ei ny bok om politisk retorikk på 1800-tallet:

Stoppet kjeften på bøndene

UTSKJELTE BØNDER: Embetsmennene som dominerte den politiske kulturen på 1800-tallet, var ivrige etter å stemple bøndene som «rå», frekke og uvitende. Her er Adolph Tidemands maleri «Politiserende bønder» (1848).

Selv om mange bønder ble valgt inn på Stortinget på 1830-tallet, kom de til kort i møte med datidas politiske retorikk. De fleste mistet munn og mæle på talerstolen, hevder Anders Johansen.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene