Norsk Folkehjelp – talerør for terrorister?

I en kronikk 25.

Uryddig av Klassekampen

Klassekampen publiserte onsdag en stor artikkel om Aftenposten uten tilsvar fra Aftenposten. Vi ble forelagt kritikken med alvorlige, feilaktige påstander i en e-post tett opp mot Klassekampens deadline. Deretter fikk vi valget mellom å svare i løpet av fem minutter eller å få plass i en enspalter i torsdagens avis. Aftenposten aksepterte ikke disse betingelsene. Vi ønsket tid til å svare ordentlig, men Klassekampen valgte likevel å publisere artikkelen. Det er beklagelig overfor Klassekampens lesere som går glipp av en åpenbar kilde som kan opplyse saken.

Aftenposten svarer her på den kritikken som ble fremsatt i artikkelen.

Vi har forståelse for at nye annonseformater skaper grunnlag for spørsmål. Det er viktig og bra med debatt om annonser. Ingen er tjent med at skillene mellom kommersielt og redaksjonelt innhold blir utydelige. Men i Klassekampens artikkel er det flere ting som bærer galt av sted.

Det er ikke riktig at Aftenposten har inngått et samarbeid med Equinor, slik Klassekampen flere steder skriver. Aftenposten har solgt annonser til Equinor. Ordbruken er viktig fordi «samarbeid» i denne sammenhengen antyder kritikkverdig samrøre.

Peggy Simcic Brønn, professor i kommunikasjon og kultur ved BI, påstår at Aftenposten har beveget seg over til å tilby tjenester som et PR-byrå og at det ikke lenger er noe skille mellom kommersielle deler og redaksjonelle delen av avisen.

Det er en grov og alvorlig påstand. Dersom den var sann, ville det fått dramatiske konsekvenser.

Aftenposten praktiserer et skarpt skille mellom redaksjonelle og kommersielle aktiviteter. Her er det snakk om annonser som er produsert av en annonseavdeling. Redaksjonen har naturligvis ingen rolle i hverken salg eller produksjon av kommersielt innhold.

«De samme prinsippene må gjelde alle annonsører.»

Det skal være åpenbart for publikum hva som er annonser, og det skal tydelig fremgå hvem som er avsender av kommersielle budskap. Dette er ivaretatt fullt ut også når det gjelder Equinors annonser. Presseetikken er plattformnøytral på dette området. Det betyr at den samme etikken gjelder for tekst, bilder, video og lyd.

Maria Egeland sier at det skurrer når «merkevaren Forklart som gir en ‘nøytral og ekstraordinært kvalitetssikret forklaring av hendelser i samfunnet’, møter merkevaren Equinor – som har et kontroversielt budskap og ikke klinger helt godt med tidsånden».

Dette er en prinsippløs holdning. De samme prinsippene må gjelde for alle annonsører, uavhengig av om de heter Equinor eller Leger uten grenser. Aftenposten avviser ikke annonser på grunnlag av hva som klinger med tidsånden.

Jens Barland påstår at Equinor leier et helt konsept. Det er misvisende. Annonsøren har kjøpt en annonseflate og fyller denne flaten med sitt innhold og sitt budskap. Annonsører må ha stor frihet til å kommunisere på den måten de ønsker. I tradisjonelle kanaler innebærer det bruk av titler, bilder og tekst. Dette er godt etablert innenfor presseetikken. I lydformat innebærer det for eksempel samtaler mellom personer. Journalistikken har ikke enerett på slike virkemidler.

Igjen er det avgjørende at publikum forstår at de lytter til en annonse og at det er tydelig hvem som er avsender.

Sentralt i Klassekampens artikkel står spørsmålet om hva Equinor får ut av annonsekampanjen og om selskapet kjøper seg troverdighet.

Kontekst er viktig for alle annonsører. Aftenposten kan tilby annonseplass side om side med kvalitetsjournalistikk av høy troverdighet som når ut til et stort og samfunnsengasjert publikum. Slik har det vært siden 1860. Denne konteksten er ett av Aftenpostens største fortrinn. Annonsører vil formidle sitt budskap innenfor en ramme av innhold brukerne har høy tillit til. Dette gjelder både for papiravisen, nettavisen og våre podkaster.

Aftenposten lytter til respons fra publikum om både journalistikk og annonseformater. Tilbakemeldinger er verdifulle og legger grunnlag for utvikling. Også når det gjelder det aktuelle annonseformatet, vil det komme justeringer på bakgrunn av de tilbakemeldingene vi har fått.

Overhørt

Overhørt

Nordmenn tolerer både koranbrenning, bibelbål og flaggbrenning. Skal du provosere et helt folk, må du påstå at Ole Einar Bjørndalen var dopet eller at Nav er en omdømmevinner.

— Øyvind Steinklev på Twitter
Du kan bla til neste sideBla med piltastene