Australiere avlyser reiseplaner etter «katastrofehelg»:

Jula brenner ned

UNÅDIG: En brannarbeider kjemper mot flammene i delstaten New South Wales. I helga ble landsbyen Balmoral utslettet. FOTO: DAN HIMBRECHTS, AAP IMAGES/AP/NTB SCANPIX

UENDRET: Til tross for massive branner vil ikke Australias statsminister styrke klimapolitikken. Nå ber australiere ham om å redde landets framtid.

At det bryter ut skogbranner i løpet av den australske sommersesongen, er ikke nytt.

Men årets skogbranner startet uvanlig tidlig og har en historisk intensitet og rekkevidde. 17. desember hadde 200 branner fordelt over fire delstater svidd av et område på størrelse med Belgia, og flammene har fortsatt å spre seg.

I helga brant ytterligere 180 av nå totalt 900 hjem ned, og landsbyen Balmoral i delstaten New South Wales, som er hardest rammet av brannene, er nærmest utslettet. På grunn av stengte veier og kaotiske omgivelser, blir folk bedt om å avlyse reiseplaner for julefeiringen.

– Nå må regjeringen begynne å ta brannene på alvor og erklære nasjonal klimakrise, sier Peter Owens, leder for miljøorganisasjonen The Wilderness Society i Sør-Australia.

Han bor i byen Adelaide på andre siden av landet fra Sydney i New South Wales, og forteller at 75 hus har brent ned like ved der han bor.

Forsiktig med klimasporet

Australias liberalkonservative statsminister Scott Morrison har imidlertid gitt lite tegn til at han vil erklære klimakrise.

Han har fått hard medfart for sin håndtering av brannene. Søndag måtte han krype til korset og be om unnskyldning for at han hadde reist på familieferie til Hawaii mens flammene fortsatte å kreve flere menneskeliv.

«Nå må regjeringen begynne å ta brannene på alvor og erklære nasjonal klimakrise»

PETER OWENS, KLIMAAKTIVIST

I november uttalte han at det ikke finnes bevis for at brannene er forårsaket av klimaendringer. Det har han seinere gått tilbake på, men søndag sa han at det ikke er troverdig å antyde en direkte forbindelse mellom klimaendringer og en enkelt brannhendelse.

Han gjorde det også klart at han ikke vil la seg rikke på når det kommer til fortsatt satsing på fossilindustrien.

– Jeg kommer ikke til å avskrive arbeidsplassene til tusenvis av australiere ved å gå vekk fra tradisjonelle industrier, sa Morrison til TV-stasjonen Channel Seven søndag.

Australia er en av verdens største eksportører av kull og gass. Nye kullsatsinger er blant årsakene til at 2020 Climate Change Performance Index nylig rangerte Australia som landet med den dårligste klimapolitikken av 57 land.

I strid med forskerne

Australske klimaforskere og aktivister har kritisert Morrisons holdning til klimaendringene for å være altfor slapp.

Ilden har inntatt sumper, tradisjonelt våte skoger og antatte «brannsikre» vegetasjoner. Deriblant områder på øydelstaten Tasmania hvor det brenner svært sjelden – «kanskje bare hvert tusende år», ifølge brannøkologen og geografen David Bowman.

Mens brannene herjet forrige uke, satt Australia varmerekord to dager på rad. Flammene har allerede krevd flere menneskeliv og ødelagt habitatene til et titalls dyr og planter.

Krever handling

Det er imidlertid ikke ventet at ilden vil legge seg med det første – høysesongen for skogbranner er først om to måneder, ifølge tidsskriftet Science.

Selv om temperaturer er forventet å falle de neste dagene, er brannvesenet lite optimistiske. 60 av brannene i New South Wales omtales som ukontrollerbare, og kan kun stoppes av regn, som ikke er ventet.

Flere australske aktivister og kommentatorer tar nå til orde for ny kurs i den australske klimapolitikken.

«Statsminister, du trenger en troverdig klimapolitikk. Det er for farlig å fortsette å late som du har en», skriver Australia-redaktør i avisa The Guardian Lenore Taylor.

Klimaaktivisten Peter Owens sier til Klassekampen at Australia må ta ansvar for de «åpenbare klimaskapte brannene».

– Dette er ironien: Brenningen av australsk fossilt brensel rundt om i verden har bidratt til å produsere flammene rundt oss. Det er en tragisk ironi, sier Owens.

Han mener Morrisons klimapolitikk bidrar til å gjøre Australia til en skam for verden.

– Oppførselen er ekstremt skuffende, sier han.

Flyktninger forvandles på scenen:

Kafka i Beirut

EGNE HISTORIER: Når jeg står på scenen, føler jeg meg sterkere, sier Im al-Baneen. Hun og de andre skuespillerne i «Forvandlingen» bruker sin egen bakgrunn som enten foreldreløse, syriske eller palestinske flyktninger til å fortelle om fremmedgjøring.

VANSKELIG: Når virkeligheten er som en roman av Franz Kafka, er det best å fortelle om den. Gjennom teaterstykket «Forvandlingen» har stigmatiserte ungdommer i Beirut funnet en stemme.

– Hva er det beste med landet mitt? Hva er det verste? Om du stiller disse spørsmålene om Libanon, svarer jeg umiddelbart. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal svare om Syria. Jeg vokste opp i Libanon. Er det mulig å ikke vite noe om sitt eget land?

Oversatt av Lars Nygaard.

DAGENS TAL:

60

Venezia har vorte ramma av ei ny flo høgt over normalen. Vatnet har stige med 1,44 meter og dekker 60 prosent av sentrum i byen. Vasstanden blir rekna som uvanleg høg når tidvatnet stig meir enn 1,4 meter. ©NPK

Du kan bla til neste sideBla med piltastene