Æresvold

  • Det skal ikke koste et liv å ha en kjæreste», sa tiendeklassingen Kerim fra Holmlia til Klassekampen på lørdag. Det har gått to og et halvt år siden en annen tiendeklassing fra Holmlia døde. 12. juni 2017 ble 16 år gamle Mohammed slått ned i storefri av storebroren til jenta han hadde vært på skoleballet med. I tiltalen skriver politiet at Mohammed ble slått flere ganger i hodet slik at han falt i bakken. Like etter fikk han hjertestans. Mohammed ble liggende i koma. Den 25. juli 2017 døde han av en oksygenskade i hjernen som følge av hjertestansen. Tiltalen sier ingenting om motiv, men til Klassekampen sier politiet at handlingen ble utløst av «en irritasjon over en mulig relasjon til tiltaltes søster». En mer presis beskrivelse kunne blitt kuttet ned til ett ord: Æresvold.
  • Når rettssaken starter til uka, har det gått nesten to og et halvt år siden Mohammed døde. Det til tross for at politiet mener gjerningsmannen ba vitnene på stedet om å ikke ringe etter ambulanse og å gi falsk forklaring om hva som skjedde. Han satt varetektsfengslet fram til september 2017, og har dermed vært en fri mann i over to år. Dette skjer samtidig som flere av vitnene er redde for gjerningsmannen og konsekvensene av å vitne. Hvorfor har politiet brukt så lang tid på etterforskningen? En årsak skal være at flere vitner var mindreårige og dermed trengte tilrettelagte avhør som krever ekstra ressurser. En annen årsak er at det har tatt tid å fastslå selve dødsårsaken. En tredje forklaring er vitner som ikke vil snakke. Politiet vil ikke si noe konkret om dette, men beskriver en generell trend som «synes å spre seg også blant de yngre aktørene», der folk ikke vil snakke med politiet.
  • Det er uakseptabelt at politiet har brukt over to år på å etterforske Mohammeds død. Lang saksbehandlingstid er etter straffeloven å regne som formildende omstendigheter og kan føre til enten straffefradrag eller omgjøring av straff. Ventetida er også en ekstra belastning for Mohammeds familie, venner, og ikke minst vitnene i saken. Summen av dette svekker politiets sak når rettssaken starter.

Norge kan få en rusreform som gir mer rusmisbruk.

Bruk og misbruk

Det er få debatter som er så tilspisset som rusdebatten. Etter at Rusreformutvalget la fram sin rapport «Fra straff til hjelp» før jul, har tilhengere av en ny ruspolitikk gått hardt ut mot folk som uttrykker bekymring eller uenighet med utvalgets forslag. Særlig i sosiale medier sitter anklagene løst, og også Klassekampen blir karakterisert som en useriøs avis fordi vi tar inn kritiske perspektiver til utvalgets rapport. Også fra tidligere vet vi at striden om legalisering av rusmidler kan få debatten til å spore fullstendig av: En av lederne i Actis, en paraplyorganisasjon på rusfeltet med en restriktiv holdning til narkotika, ble for et par år tilbake anmeldt for smugling etter at noen bestilte hasj på nettet i hans navn. Også andre ansatte fikk hasj i posten. De var overbevist om at narkotikaliberale aktivister sto bak.

Streik inn til klingen

Stålstreiken startet 22. september 1919. I dag for 100 år siden var det endelige nederlaget en kjensgjerning for et svekket Amalgamated Association of Iron, Steel and Tin Workers (AA), som ble opprettet i 1876 for å fagorganisere stålindustrien i USA i kjølvannet av 1. verdenskrig.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene