Politisk jordskjelv

Frankrikes mest populære presidentkandidat, Marine Le Pen, er sammen med flere partifeller i Rassemblement National – Nasjonal Samling – dømt for misbruk av EU-midler. Pengene partiet mottok, skulle gå til assistenter i EU-parlamentet, men gikk i stedet til å lønne medarbeidere i Frankrike. Le Pen dømmes til fire års fengsel – hvorav to er ubetinget – og til å betale 100.000 euro, 1,1 million kroner. Det virker bevist utover enhver tvil at partiet har brukt EU-midlene i strid med forutsetningene.

«Det er første gang en leder for et stort parti nektes å stille til valg.»

Det som sendte sjokkbølger gjennom det politiske Frankrike mandag, var domstolens beslutning om frata Le Pen retten til å stille til valg i fem år. Hun slipper å sone fengselsstraffen før anken er behandlet, men forbudet mot å stille til valg trer i kraft umiddelbart. Det betyr at hun ikke kan være presidentkandidat ved valget i 2027. Det innebærer at den soleklare favoritten til å vinne første runde i presidentvalget i 2027 skytes ut av en domstol i Paris. På dagens målinger har hun støtte fra 36 prosent av franskmennene, mot 25 prosent for Édouard Philippe, tidligere statsminister fra høyrepartiet Republikanerne. Venstresidas Jean-Luc Mélenchon får 12 prosent.

Flere franske jurister har reagert på forbudet mot å stille til valg. Det kan virke overdrevet og uproporsjonalt. Dette er ikke første gang en politiker i Frankrike dømmes for korrupsjon eller misbruk av offentlige midler, men det er første gang en leder for et stort parti er nektet å stille til valg. Borgermester Louis Aliot i Perpignan, som var en av de tiltalte, sier dommen mot Le Pen er en innblanding i valgprosessen og en skamplett på Frankrikes demokratiske historie. Statsminister François Bayrou fra sentrumspartiet Demokratisk bevegelse har også reagert. På venstresida har kommunistpartiets Fabien Roussel uttalt seg positivt om dommen, mens Mélenchon fra Det ukuelige Frankrike har advart mot å bruke domstolene til å avgjøre politiske valg. Han reagerer også på at forbudet mot å stille til valg trer i kraft uavhengig av ankebehandlingen. Forbudet er urimelig og uproporsjonalt og kan få uante konsekvenser.