Overhørt

Overhørt

Ideologisk sett virker det litt pinlig at kapitalinteressene er så paniske.

— Prost Gunnar Thelin om at enkelte butikker selger julepynt alt nå, til NRK

Klassekampens styre valgte å lete i egne rekker i jakten på ny redaktør. Her er kvinnen som skal lede avisa:

Lover stø kurs framover

JUBEL I KANTINA: Mari Skurdal og styreleder Sveinung Mjelde.

Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentarstoffet i avisa.

Så var det altså avgjort: I går ble de ansatte i Klassekampen innkalt til et allmøte der avisas nye ansvarlige redaktør for første gang ble presentert. Og den nye redaktøren skulle vise seg å være et ansikt som bør være svært godt kjent for de fleste som én eller annen gang de siste ti årene har vært innom på huset.

Nyheten ble møtt med stående ovasjoner fra staben hun nå skal lede.

– Jeg hadde aldri gjort dette om det ikke var for dere, sa Mari Skurdal, synlig rørt over applausen.

Klassekampens styreleder Sveinung Mjelde trekker særlig fram allsidigheten i Skurdals erfaring når han skal forklare hvorfor styret vurderte henne som den beste søkeren.

– Hun har lang erfaring fra alle sider ved Klassekampens virksomhet, og har vært vaktsjef, nyhetsleder, redaksjonssjef og featureredaktør. Vi vurderte henne som særdeles kvalifisert, sa han.

– Ikke noe linjeskifte

Mari Skurdal er i dag redaksjonssjef og featureredaktør i avisa, og i ledertospann med avisas avtroppende redaktør Bjørgulv Braanen fungerer hun i praksis som en slags innenriksminister for små og store valg i redaksjonen.

I 2015 gikk hun over til sin nåværende stilling for å bygge opp featurejournalistikken som et nytt, journalistisk felt for avisa fra bunnen av.

LEK OG ALVOR: – Klassekampen er på en måte en både gravalvorlig og leken gjeng, sier Mari Skurdal. På allmøte i går ble avisas ansatte informert om at hun blir ny ansvarlig redaktør.

At det nå er Skurdal som rykker opp og blir redaktør, kommer derfor ikke som noen stor overraskelse for dem med kjennskap til avisa. Kanskje aller minst for Mari Skurdal selv, kan det virke som.

– Da Bjørgulv bestemte seg for å gå av, føltes det vel egentlig som om det var min tur til å ta over. Jeg har vært med på å lede denne avisa i ti år, og Klassekampen er på sett og vis blitt min store oppgave i livet, sier hun.

– Og jeg representerer sånn sett ikke noe linjeskifte, legger hun til.

Folkeopplysning

På huset er hun kjent som en alltid tilstedeværende, arbeidsom leder, kritisk til kjappe refleksavgjørelser og utfrysing av enkeltaktører og debattanter, konsekvent argumenterende for en raus og åpen, kunnskapssøkende linje.

– Jeg har hørt en anekdote om den britiske forfatteren Tariq Ali. Visstnok er det første han spør om når han kommer til Norge: «How is Klassekampen possible?» Det er en påminnelse om at Klassekampen er et unikt avisprosjekt i verden. Det finnes ikke mange venstresideaviser der ute som har økende leserskare og som lykkes med ikke å bli stive og dogmatiske og i utakt med sin egen tid.

– Hva er det da med Klassekampen som muliggjør dette?

Mari Skur­dal:

  • Mari Skurdal (f. 1977) er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Om få uker går hun over i sin nye stilling.
  • Skurdal er utdannet lektor med engelsk hovedfag. I dag fungerer hun som redaksjonssjef og featureredaktør i avisa.
  • Det var i juni at Klassekampens nåværende ansvarlige redaktør Bjørgulv Brannen meddelte at han ønsker å takke av etter 16 år.

– Jeg tror miljøet rundt avisa er viktig. Vi samler mange bevegelser og politiske miljøer i fellesskapet rundt avisa, samtidig som vi har holdt på vår tradisjon som et dugnadsprosjekt. Fortsatt holdes det julemesser og sommerfester, og vi har de mest lekne markedskampanjene i bransjen. Vi er på en måte en både gravalvorlig og veldig leken gjeng.

Selv holder hun fram den demokratiske folkeopplysningstradisjonen fra 1800-tallet som en av de viktigste for Klassekampens ståsted og identitet. Blant Skurdals kjernetemaer, som hun ofte kommer tilbake til som skribent, er kampen mot elitestyre, for faglighet og respekt for vanlige folks dømmekraft.

– På veien til jobb passerer jeg en statue av Fernanda Nissen, pedagogen og journalisten som også var sentral i fyrstikkfabrikkarbeidernes streik. Det får meg til å tenke at vel springer Klassekampen ut av en mindre politisk bevegelse, men jeg ser oss like mye som et ledd i en større folkeopplysningstradisjon som kjemper for vanlige folks kår. Hvem ville satt en lærer på en sokkel i dag? I skolen i dag er læreren den som skal kontrolleres strengest av alle, og hvis du sier fra om noe, får du anmerkning i personalmappen din. Vi hviler på en tradisjon som snur opp ned på hvem som er heltene i samfunnet. Det er et utgangspunkt vi ikke må glemme.

Tøffere på utenriks

I dag er Klassekampen et mediehus i kraftig vekst, både opplagsmessig og på personalsida. En digital utgave er nylig kommet på plass, men papiravisa er likevel den viktigste flaten for Klassekampen i uoverskuelig framtid, mener Skurdal.

– Ser du behov for en videreutvikling noen steder?

– Akkurat nå tror jeg vi har et særlig ansvar for å jobbe med utenriksdekningen vår. Det er på det utenrikspolitiske feltet at veldig mange av de såkalte alternative mediene har dukket opp den siste tida, og her er det den mest polariserte delen av debatten pågår. Vi må være tøffere på områdene der det er vanskelig å ta klar stilling, enten det handler om Russland, om sanksjonene mot Iran eller hele Syria-konflikten, sier Skurdal.

– Hvordan gjør man det?

– Jeg tror mer analyserende journalistikk er en del av svaret her. Det vi i mindre grad har satset på i avisa de siste årene, har vært kommentarjournalistikken. Vi har økt staben kraftig, men nesten bare ansatt journalister. Jeg ser at vi gjerne kan bygge opp større ressurser rundt kommentar- og analysestoffet.

«Det føltes egentlig som om det var min tur til å ta over»

— MARI SKURDAL, PÅTROPPENDE REDAKTØR I KLASSEKAMPEN

– Med Bjørgulv Braanen ute av redaktørstolen har du da også fått en ny kommentarjournalist på laget?

– Ja, og han er også en som virkelig klarer å starte og utvikle presseprosjekter i Norge, ikke bare i Klassekampen, men se også hvordan han utviklet Etter Børs-sidene i Dagens Næringsliv i sin tid. Det kan være fint å gi ham noe å bryne seg på, og selv er jeg glad for å ha ham med videre.

Ingen hodejegere

Når det gjelder hvilke og hvor mange kandidater Mari Skurdal konkurrerte mot, holder styreleder Sveinung Mjelde kortene tett til brystet.

– Styret satte tidlig ned et eget ansettelsesutvalg som satte i gang med arbeidet umiddelbart, sier Mjelde.

Han forteller at styret har lagt vekt på å finne en kandidat som sikrer avisa kontinuitet etter en lang periode med vekst.

Avgjørelsen om å ansette Mari Skurdal var enstemmig, både fra ansettelsesutvalget og styrets side, sier Mjelde. I utvalget satt styrelederen selv, nestleder Gudrun Høverstad, styrerepresentant Geir Berdahl, administrerende direktør Christian Samuelsen og avtroppende redaktør Bjørgulv Braanen.

– Andre mediehus ville kanskje satt hodejegere på saken?

– Vi mente at vi ville få det beste resultatet ved å nedsette en ansettelseskomité med folk med god kjennskap til avisa, sier Mjelde.

Storytel vil endre på royaltymodellenLyrikere, novellister og barnebokforfattere kan få dårligere betalt

Lange bøker kan få mer

SKEPTISK: Mette Møller, generalsekretær i Den norske Forfatterforening, tror ikke det vil være gunstig for norske forfattere om bokstrømmetjenesten Storytel begynner å betale vederlag etter hvor lenge bøkene er blitt lyttet til. Foto: Siv Dolmen

I Sverige vil strømmetjenesten Storytel begynne å betale forfatterne etter hvor lang tid lytterne bruker på bøkene deres. Forfatterforeningen er kritisk til modellen.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene