79 prosent av SV-velgerne er positive til metoo-kampanjen, mens bare 33 prosent av Frp-erne svarer det samme:

Metoo splitter velgerne

PARTIFORSKJELLER: På landsbasis sier 57 prosent i en ny meningsmåling at de er positive eller svært positive til metoo-kampanjen. Men blant Frps velgere svarer bare en tredel det samme.

Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.

Metoo-kampanjen har rystet norsk politikk det siste året. Toppolitikere som Trond Giske (Ap), Kristian Tonning Riise (H) og Ulf Leirstein (Frp) har trukket seg fra sine verv etter varsler om seksuell trakassering, og mange partier har måttet tåle kritikk for sin håndtering av metoo-varsler.

Likevel er de fleste velgerne positive til kampanjen. Det viser en ny meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen:

Blant velgerne til partiene på Stortinget svarer majoriteten at de er «positive» eller «svært positive» til kampanjen. Unntaket er Frp: Bare en tredel av deres velgere svarer det samme.

Det er også klart flest kritikere blant regjeringspartiets tilhengere: 18 prosent svarer at de er negative eller svært negative til metoo.

Den største gruppa er likevel de tvilende – 41 prosent av Frp-velgerne svarer «både og» om sitt syn på kampanjen.

– Mens hovedintensjonen bak metoo er god, tror jeg mange også innser at kampanjen ikke har vært helt uproblematisk, sier Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i Frp.

Silje Hjemdal

– Jeg tenker da først og fremst på gapestokkmentaliteten vi har sett i flere saker, samt problemstillinger knyttet til rettssikkerheten til både den anklagede og anklageren.

Mener metoo er politisert

På landsbasis sier 57 prosent at de er positive eller svært positive til kampanjen, mens 9 prosent er negative eller svært negative.

– Jeg tror metoo-bevegelsen ville hatt større legitimitet om den favnet bredere og inkluderte seksuell trakassering av kvinner i patriarkalske kulturer, og at den også fokuserte på menn som utsettes for press og overgrep, sier Hjemdal.

At 41 prosent av Frp-velgerne svarer «både og», viser at de har en sunn skepsis til metoo, mener stortingspolitikeren.

Selv ville hun ha svart at hun er positiv til kampanjen.

«Metoo-saker er nok vanskeligere for et parti som har frontet likestilling som en viktig sak»

— JOHANNES BERGH, VALGFORSKER

– Det finnes en rekke nyanser i metoo-kampanjen som er reelle, men som kanskje ikke kommer klart nok fram alltid. I tillegg har mange jobbet for å politisere metoo og knytte kampanjen til venstresida i politikken og til radikal feminisme. Det er uheldig, sier hun.

Straffer ikke partiet

Undersøkelsen røper også klare kjønnsforskjeller. Over halvparten av både de mannlige og kvinnelige respondentene er positive til metoo – henholdsvis 51 og 64 prosent – men mennene er mer i tvil:

En tredel svarer «både og» om sitt syn på kampanjen, mens mindre enn hver fjerde kvinne sier det samme.

12 prosent er negative eller svært negative til metoo, mot 5 prosent av kvinnene.

Valgforsker Johannes Bergh peker på kjønnsforskjellen som én av to forklaringer på hvorfor Frp-velgerne har minst til overs for kampanjen.

«Jeg tror mange også innser at kampanjen ikke har vært helt uproblematisk»

— SILJE HJEMDAL, LIKESTILLINGSPOLITISK TALSPERSON I FRP

– Frp har flere mannlige enn kvinnelige velgere. I tillegg har partiet alltid hatt velgere som er mer skeptiske til likestilling. Det er et element av motstand mot feminisme der som gir seg utslag i en «midt på treet»-holdning i stedet for en positiv holdning som hos de andre velgerne, sier Bergh, som er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Han peker på at i velgerundersøkelser svarer Frp-ere i større grad enn andre at vi har oppnådd likestilling i Norge og at det ikke er behov for ytterligere likestillingstiltak. På Stortinget har partiet stemt for å fjerne likestillingsloven, og det vil blant annet ha slutt på kvotering og fedrekvote.

I februar, én måned etter at både Arbeiderpartiet og Frp ble rammet av store metoo-saker, viste en meningsmåling at Frp gikk fram, mens oppslutningen til Arbeiderpartiet var på et bunnivå.

Bergh uttalte den gang at Frp-velgere i mindre grad så ut til å straffe sitt parti for disse sakene. I Frp hadde Ulf Leirstein trukket seg fra sine verv etter at det ble kjent at han hadde sendt hardporno til en 15-åring, mens Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske hadde fått flere trakasseringsvarsler mot seg.

– Metoo-saker er nok vanskeligere for et parti som har frontet likestilling som en viktig sak. Gapet mellom liv og lære blir ikke like påfallende hos Frp, sier Bergh.

SV-velgerne mest positive

Johannes Bergh

Velgerne til SV og Venstre er mest positive til metoo, viser målingen, med henholdsvis 79 og 76 prosent.

Bare én prosent av SV-velgerne og null prosent Rødt-velgere svarer at de har et negativt syn på kampanjen. Det er ikke overraskende, mener Johannes Bergh.

– Det kan forklares ut fra ideologi. Disse partiene har aller tydeligst likestillingsprofil, sier valgforskeren.

Foruten Frp er det velgerne til Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre som er mest kritiske til metoo: 8 prosent i hver velgergruppe svarer at de er negative til kampanjen.

Det er også disse partiene, i tillegg til Frp, som har hatt de største metoo-sakene, med sex-meldingen til Liv Signe Navarsete, Giske-saken og Tonning Riise-saken som de mest framtredende.

– Vi kan ikke se bort fra at det har hatt en effekt. Personene som blir anklaget for uheldig atferd, har også sine støttespillere i hvert parti som kan ha blitt negative til metoo-kampanjen på grunn av disse sakene, sier Bergh.

Likestillingspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, mener at målingen viser at kampen mot seksuell trakassering også er politisk.

– Venstresida i norsk politikk er opptatt av å ha en aktiv likestillingspolitikk, og SV har snakket mye om seksuell trakassering det siste året. Det er det kanskje andre partier som ikke har prioritert like høyt, sier han.

Historieprofessor Hallvard Tjelmeland mener Terje Tvedts historieskrivning er tendensiøs og grenser til intellektuell uredelighet:

Sabler ned Tvedts historiebok

ENSIDIG: Terje Tvedt kunne unngått mange av feilslagene i boka «Det internasjonale gjennombruddet» om han hadde løftet blikket fra offentlige utredninger, stortingsmeldinger og avisoppslag, mener historieprofessor Hallvard Tjelmeland.

Historieprofessor Hallvard Tjelmeland mener det ikke finnes empirisk belegg for påstandene Terje Tvedt fremmer i boka «Det internasjonale gjennombruddet».

NOTERT:

Etterlyser litografier

FOTO: POLITIET/NTB SCANPIX

Politiet etterlyser to forsvunne Munch-litografier som er stjålet fra en adresse i Oslo-området.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene