Alle bruker sin eigen ståstad til å forstå kvifor alt er som det er.

Fullmåne

LUNEFULL: Du må gjera deg personleg kjend med månen.

I går var sola på det lågaste.

Oslos nye «Plata» skal graves opp. Rusmiljøet frykter å bli drevet gatelangs nok en gang:

JAGET

DEN ÅPNE RUSSCENEN: Rusmiljøet i Oslo har de siste årene brukt Brugata som markedsplass. Nå skal de trolig bort herfra. Livet er allerede et stress for mange av dem, og de savner ro: Mange bruker dagene på å jage etter neste dose, fra morgen til kveld. Bak seg har de lovens lange arm som jager etter dem.

RUS: De har vært jaget i 50 år. Nå er Oslos rusavhengige på vei bort fra «nye Plata» også. Men Magnus Lilleberg skal et helt annet sted.

Nyheten om forsvarsminister Jim Mattis’ avskjed ryster USAs internasjonale allierte:

Oppgjør om generallinja

DRAGKAMP: Afghanistan har vært et stridseple mellom militær og politisk ledelse i Washington, D.C. Her er avtroppende forsvarsminster Jim Mattis på den amerikanske militærbasen Gamberi øst for Kabul i Afghanistan i fjor. FOTO: THOMAS WATKINS, AFP/NTB SCANPIC

I UTAKT: Forsvarsminister James Mattis forlater Pentagon med direkte politiske utfordringer til presidenten.

USAs forsvarsminister Jim Mattis opptrer korrekt overfor sin commander-in-chief, slik det sømmer seg en firestjerners general. Avgangen er derimot alt annet enn lavmælt.

Mattis, som har sterke politiske og militære tropper bak seg, utfordrer Donald Trumps utenriks- og sikkerhetspolitiske tilnærming sett i lys av USAs etablerte tverrpolitiske interesser, i den grad Twitter-presidenten har noen.

Reaksjonene følger USAs lange sikkerhetspolitiske linjer, som ligger under at Mattis er «voldsomt imot» at USA trekker vel 2000 Special Operation-soldater ut av Syria og halverer styrken i Afghanistan med 7000 eller «mer enn 5000», ifølge Reuters.

Oppgjør om generallinja

Ingen i Pentagon har rykket ut til støtte for Trumps beslutning, desto flere understreker at det ikke bare dreier seg om konkrete uenigheter, som påstanden om at Den islamske staten (IS) er slått og Trumps «vi har vunnet», men Trumps torpedering av USAs kommandolinjer.

Beslutningen om å halvere Afghanistan-styrken er ikke tatt «i samforstand» med verken Nato-allierte eller Kabul-regimet selv om USA leder en multilateral Nato-styrke. Det går ikke bare imot forsvarssjef Joseph Dunfords sterke anbefalinger om ikke å svekke USAs militære nærvær, men svekker USAs posisjon i Nato og overfor allierte, understreker pensjonert oberst Leighton, tidligere nestleder for National Security Agency (NSA), overfor CNN.

Det blir ytterligere skarpt forsterket av Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell:

«USA må fortsette å ha en klar forståelse av hvem som er våre venner og hvem som er våre fiender, og innse at land som Russland er blant sistnevnte. Jeg er spesielt bekymret over at Mattis går av på grunn av stor uenighet med presidenten i disse spørsmålene og andre viktige aspekter ved USAs globale lederskap», tvitrer han.

Lang­va­rig uenig­het om «Ame­rica first»:

  • Pensjonert general James Norris «Mad Dog» Mattis søker avskjed som forsvarsminister 20. desember, med virkning fra 28. februar.
  • «Du har rett til å ha en forsvarsminister med meninger som stemmer bedre overens med dine egne», skriver Mattis i avskjedsbrevet som uttrykker implisitt kritikk av Trumps politikk overfor allierte (jf. Nato) i strid med USAs utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.
  • Mattis, utenriksminister Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton vil ha tøffere profil mot Russland og Kina. De fire står sammen om opptrappingen mot Iran.

Trumps uforutsigbarhet trer tydelig fram i tweeten hvor han hevder at «Russland, Iran, Syria og flere andre er ikke glade for at USA drar, i motsetning til hva ‘Fake News’ skriver», når reaksjonene er stikk motsatt fra nevnte hold.

Det mest forutsigbare er at forretningsmannen Trump snakker lenge og ofte om USA-krigenes kostnader, mens han pumper opp militærbudsjettene.

Afghanistan og generalene

En annen firestjernersgeneral, John Allan, sjef for Nato-styrken i Afghanistan (2010–2013) og spesialutsending for «koalisjonen mot IS» til 2015, nå president for tankesmia Brookings Institution, er en av mange uniformerte som advarer mot tilbaketrekking fra Afghanistan, fordi det angivelig vil «skape kaos og katastrofe».

Varslet kommer mens spesialutsending til Afghanistan Zalmay Khalilzad forhandler med Taliban i Abu Dhabi, seinest i forrige uke. Det kan få Taliban til å snakke langsommere i påvente av at USA trekker soldater ut, lyder advarslene, selv om styrken i dag uansett er for liten til å oppfylle oppdraget.

USAs 17 år lange krig i Afghanistan har flere ganger vært gjenstand for dragkamp mellom Det hvite hus og Pentagon. President Barack Obama ville avvikle, men ga etter for generalene Stanley McChrystal, David Petraeus og Dunford, alle øverstkommanderende i Afghanistan (2009–2014), som på rekke og rad krevde flere styrker og etter press fra utenriksminister Hillary Clinton.

Hevet styrkebidraget

Trump ga tilsvarende etter for forsvarssjef Dunford, og Mattis hevet styrken til 14.000 soldater.

Men nå snur han altså etter at Taliban har hatt store framganger i år og siden USA og Nato offisielt innstilte kampoppdraget til Isaf-styrken i 2014.

Generalene har lite å slå i bordet overfor Trump som ser etter resultater, inkluderte mer enn 2400 drepte amerikanske soldater, og på utgiftene som beløper seg til over 900 milliarder dollar.

Da hjelper det lite at det leder til åpenbare selvmotsigelser, som å erklære seier over IS i Syria for i neste omgang å hevde at nå er det opp til andre å bekjempe IS og Taliban.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene