Ship to Gaza Norway starter kampanje mot at Norge får plass i FNs sikkerhetsråd:

Mener Norge er partisk

KRITIKK: Ship to Gaza Norway mener den norske regjeringen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide er for lite kritiske til Benjamin Netanyahu og Israels brudd på folkeretten, til at Norge bør sitte i Sikkerhetsrådet. FOTO: KLASSEKAMPEN OG NTB SCANPIX

FN: Ship to Gaza Norway mener regjeringen er så Israel-lojale at det vil skade palestinernes sak om Norge får plass i FNs sikkerhetsråd.

– FNs sikkerhetsråd spiller en helt sentral rolle i hva som godtas internasjonalt av overgrep og folkerettsbrudd fra Israels side. Ut fra måten regjeringen har valgt å overse Israels overgrep og gi Israel et helt spesielt unntak fra folkeretten, mener vi at det vil være svært skadelig for palestinernes sak om Norge får plass i Sikkerhetsrådet, sier Torstein Dahle, leder i Ship to Gaza Norway.

Internasjonal kampanje

På et møte denne helga vil Ship to Gaza Norway be nettverket de er med i, Freedom Flotilla Coalition (FFC), om å starte en internasjonal kampanje mot at Norge får plass i Sikkerhetsrådet 2021–2022.

– FFC består av organisasjoner og aktivister fra alle verdensdeler unntatt Antarktis. Vi har derfor mulighet til å nå bredt ut til FNs medlemsland, sier Dahle.

Norge konkurrerer med Irland og Canada om to plasser som er reservert for gruppen av vestlige land. Valget skal skje sommeren 2020 i Hovedforsamlingen, der alle land har én stemme hver.

Det har vært klart siden 2007 at Norge jobber for en plass i Sikkerhetsrådet.

Dahle begrunner motstanden med det han ser som Norges svake kritikk av Israels overgrep mot palestinerne og mot solidaritetsaktivister.

Han viser til Israels bording av FFCs to skip i internasjonalt farvann i fjor, mishandling og trusler mot dem som var om bord, samt angrepet på den norske aktivisten Kristin Foss på Vestbredden i fjor.

FNs sik­ker­hets­råd:

  • FNs sikkerhetsråd har til sammen 15 plasser. Fem faste plasser tilhører Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia. Ti plasser velges blant FNs andre medlemsland, for to år om gangen.
  • Norge ønsker en plass i 2021–2022 og konkurrerer om en av to plasser reservert for gruppen av vestlige land. Irland og Canada konkurrerer også om de to plassene.
  • Norge har sittet i Sikkerhetsrådet 1949–1950, 1963–1964, 1979–1980 og i 2001–2002.

– Norges utenriksminister var fullstendig uinteressert i å høre fra oss hva som hadde skjedd. Hun var bare interessert i å få Israels versjon. Våre venner i FFC reagerer sterkt på at Norge aksepterer at Israel bryter folkeretten, og slik stiller seg på Israels side.

Omstridt erklæring

Dahle viser også til regjeringserklæringen, der regjeringen trekker fram Israel og forplikter seg til å «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Han reagerer også på at regjeringen ikke har vært tøffere i sin kritikk av at Israel mandag varslet at de ikke vil fornye mandatet til observatørstyrken TIPH, i Hebron på Vestbredden.

– Ship to Gaza Norways viktigste engasjement er selvsagt solidaritet med folk i Gaza. Men vi arbeider også intenst for å skape et internasjonalt politisk press for å få Israel til å løsne sitt kvelertak på Gaza og for å stoppe okkupasjon og terror mot palestinerne. Å prøve å stoppe Israels offensiv for å bygge opp en sterk pro-israelsk fløy i Sikkerhetsrådet, vil være en naturlig del av dette arbeidet, sier Dahle.

– Mener dere at Norge er verre enn Canada og Irland?

– Vi forholder oss til Norge. Norges regjering har et stadig tettere forhold til Israel og er helt uegnet til å kunne fungere på en akseptabel måte i Sikkerhetsrådets håndtering av den israelske okkupasjonen av Palestina, mener han.

– Norge blir valgt

Forskningssjef Ole Jacob Sending ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) tror det er Norge og Irland som har best sjanse til å bli valgt. Dette fordi Canada kom seint i gang med sin kampanje.

På spørsmål om en motkampanje kan skade norsk kandidatur, sier Sending at dette vil avhenge av hvor stor innflytelse FFC har, men at han tror Norge vil bli valgt.

– Jeg kan heller ikke helt se at Norge har en dårligere Midtøsten-politikk enn andre kandidater. Jeg tror norske diplomater vil argumentere med Norges rolle som fredsmekler og som leder i Giverlandsgruppen for Palestina.

Statssekretær Audun Halvorsen skriver i en e-post at Utenriksdepartementet ikke frykter en motkampanje.

«Hele bredden i norsk utenrikspolitikk er grunnlaget for vårt kandidatur til FNs sikkerhetsråd. Det innebærer også en tydelig politikk på menneskerettigheter og et gjenkjennelig engasjement for å bidra til en løsning på den israelsk-palestinske konflikten over flere tiår.».

Re­gje­rin­gen: Ba­lan­sert po­li­tikk

«Påstandene som rettes mot Norge fra Ship to Gaza Norway har ingen rot i virkeligheten», skriver statssekretær Audun Halvorsen i en e-post der han gjentar tidligere svar på kritikk av UDs respons på Israels angrep på «Kårstein» og Kristin Foss: At de fikk «tilbud om konsulær bistand» og at UD ba Israel «klargjøre hendelsesforløpet».

«Utenriksministeren har gjentatt dette, samt meldingene fra mannskapet om overdreven maktbruk, i samtaler med israelske myndigheter på høyeste nivå», skriver Halvorsen og fastholder at «regjeringen fører en balansert midtøstenpolitikk» i tråd med Norges lange engasjement «overfor begge parter i den israelsk-palestinske konflikten for å forhandle fram en tostatsløsning».

Halvorsen viser til Norges innsats som leder i Giverlandsgruppen for Palestina «i nær dialog med israelske og palestinske myndigheter», og viser til at Norge i 2018 trappet opp humanitære støtte til palestinerne.

«Norge er tydelig i FN-sammenheng om behovet for en politisk løsning på konflikten, bedring av situasjonen på Gaza og videre støtte til UNRWA. Vi er tydelige i vår kritikk overfor både Israel og palestinske aktører når det gjelder brudd på folkeretten og humanitærretten, både bilateralt og i FN.», mener UD.

Flere opposisjonspartier har gått skarpt ut mot regjeringens midtøstenpolitikk.

Audun Lysbakken skriver i en e-post at SV ikke er prinsipielt mot Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet.

Han sier likevel at partiet er kritisk til ressursbruken og setter spørsmålstegn ved om «utenrikspolitiske avgjørelser og bistand kan bli brukt for å fremme kandidaturet og ikke basert på hva som er god bistand eller viktige prinsipper for norsk utenrikspolitikk».

«SV er samtidig svært kritiske til den nye linjen ovenfor Israel som signaliseres i Granavolden, og bekymret for at vi nå tar mer og mer side med den sterkeste part i en langvarig konflikt»,

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at «dersom regjeringa virkelig ønsker bredest mulig støtte til sitt kandidatur, ville det vært lurt å ikke opptre som USA og Israels lydigste allierte».

«Mens Israels undertrykkelse av palestinerne blir stadig verre og landets forakt for internasjonal rett stadig tydeligere, har Solberg nå presentert tidenes trolig mest Israel-lojale regjeringsplattform» skriver Moxnes i en e-post.

Venezuelas nye opposisjonsleder vil fjerne Nicolás Maduro Juan Guaidó var brikken som USA trengte

Slik ble Guaidó frontfiguren

SIKKER I SIN SAK: 23. januar i Caracas erklærte Juan Guaidó at han er Venezuelas president. Nå er situasjonen i landet svært spent. FOTO: RAFAEL HERNANDEZ, DPA/NTB SCANPIX

HOVEDROLLE: Juan Guaidó har havnet midt i det internasjonale rampelyset. Hvem er Guaidó og partiet han representerer?

Navnet Nord-Makedonia er inngangsbilletten til Nato og EU. Under den bitre navnestriden ligger både stormaktskamp og gassrørledninger.

Mer enn et navn

NAVNEKRANGEL: To kvinner forlater plassen utenfor det greske parlamentet etter en demonstrasjon i Aten i slutten av januar. De protesterte mot at greske parlamentarikere har ratifisert avtalen som innebærer at Hellas dropper sine innvendinger mot at nabolandet Makedonia blir med i Nato så lenge landet skifter navn til Nord-Makedonia. FOTO: PETROS GIANNAKOURIS, AP/NTB SCANPIX

Det var så vidt båten bar for statsminister Alexis Tsipras i den greske nasjonalforsamlingen for å ratifisere Prespa-avtalen om å tillate Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) å endre navn til Nord-Makedonia.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene