Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentLeder
Sjokkdoktrinen
Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for. Spørsmålet er hvilke andre konsekvenser en handelskrig fører til, både geopolitisk og økonomisk.
«Ingen vil bli dumpingplass for andres produkter.»
Europa-kommentator Wolfgang Munchau skriver på Unheard at Trumps frigjøringsdag markerer slutten på globaliseringen. Akkurat hva som kommer, tør han ikke spekulere for mye i, fordi konsekvensene er avhengige av reaksjonene fra land med ulike interesser. Det beste hadde antakelig vært om EU samkjørte sitt svar på USAs tollutspill med andre som rammes, men det kan bli vanskelig. «Kina, og andre land som rammes hardt av disse tollene, er både nødvendige partnere for å samkjøre en respons og en trussel mot europeisk industri», skriver Munchau. Når for mange land leter etter nye markeder til varene sine, kan de ende med å kjempe mot hverandre framfor å organisere felles framstøt overfor USA. Ingen vil bli dumpingplass for andres billige produkter.
Som vanlig med utspill fra Trump-administrasjonen følges harde framstøt av en mulig åpning for forhandling. Ved å skape sjokk posisjonerer Trump seg for å få et overtak. Er Trumps handelskrig slik sjokkterapi? Usikkerheten gjør det vanskelig å svare på tolløkningene, og de fleste land sonderer nå om det er mulig å inngå mer fordelaktige avtaler bilateralt. Hva USA i så fall vil ha i gjenytelse, er åpent: stans i tekregulering, flytting av fabrikker – eller kanskje Grønland? Imens vil handelskrigen ramme arbeidsplasser og føre til økte priser for folk flest, også amerikanere.