Senterpartiet appellerer i økende grad til velgere i tidligere Ap-bastioner.

Når kulturen vender

SAUDA: Senterpartiet gjør det godt på industristedet Sauda, der arbeiderbevegelsen har dominert kulturen i 100 år. Her står Kjell Arnold Pettersen foran Folkets Hus. © FOTO: ANNE KARI HINNA

I slutten av juni i var Klassekampen i Kongsberg for å lodde stemningen i forkant av valgkampen.

Revolusjonens kvinnerøst

PÅ STRANDA: Hawa Zr (24) er komiker og musiker og studerer litteratur og tysk språk. – Som kvinne må jeg stå opp for mine rettigheter. Jeg er aktivist og feminist. Alt vi ber om, er forandring. Den nye generasjonen har noe nytt med seg. Kvinner blir sett på annerledes enn menn. Vi blir ikke sett på som noe viktig. Forhåpentligvis vil situasjonen være annerledes om fem til ti år. Vi er flere kvinner enn menn i Algerie. I vår tid har kvinner begynt å gjøre ting de ikke gjorde før, som å gå på kafé med menn, sier hun.

I PROTEST: Hver uke tar demonstranter til gatene for å kreve endring i Algerie. Midt i mengden er en liten, marginalisert gruppe: landets feminister.

Tyrkias utenriksminister advarer mot ny flyktningkrise:

– Europa er redd

ADVARER: Tyrkia jobber for å få stabilisere Nord-Syria slik at flyktningene kan vende hjem, sier den tyrkiske utenriksministeren. Samtidig advarer han mot en ny flyktningkrise.

Tyrkia er landet med flest flyktninger av alle land i verden. 3,6 millioner syrere har søkt tilflukt i landet.

– Det har dessverre blitt et sosialt problem, sier Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavusoglu.

Han gjestet i går Norge, der han blant annet deltok på et seminar hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo.

Cavusoglu legger vekt på at tyrkiske myndigheter har strukket seg langt for å hjelpe de syriske flyktningene, blant annet med mye offentlige midler. Den store flyktningbefolkningen i Syria begynner likevel å bli et politisk problem for regjeringen, sier utenriksministeren. Han legger en god del av skylda på opposisjonspartiene i hjemlandet.

Cavusoglu snakker om flere løsninger på problemet. De ligger alle utenfor Tyrkia.

– Blir drept av regimet

Flere medier har denne sommeren meldt at Tyrkia har begynt å deportere flyktninger tilbake til Syria. Den tyrkiske utenriksministeren avviste det i går, men la stor vekt på behovet for å skape stabilitet i Nord-Syria, slik at flyktningene kan vende hjem.

Det er en hjemreise som blir vanskelig dersom det syriske regimet tar kontrollen over alle provinsene nord i landet, sa han.

– Folk er redde for å reise tilbake til områdene som regimet kontrollerer. Og det er rimelig: Vi har mottatt rapporter om at mange av dem som har returnert til regimekontrollerte områder, blir drept, sa Cavusoglu.

– Kan bli verre enn Aleppo

Utenriksministerens budskap var todelt. På den positive sida mener han at forholdene blir stadig bedre for retur av flyktninger til Syria. Hovedproblemet er likevel at krigen mellom den syriske regjeringen og opprørsstyrkene kan blusse opp igjen.

Det gjelder spesielt i Idlib-provinsen i nordvest. Provinsen er kontrollert av opprørsstyrker, men syriske regjeringsstyrker har spist seg inn på opprørernes område.

ALVORLIG: Nye kamper i Idlib-provinsen kan føre til en ny flyktningkrise, sier Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavusoglu. – Hvis det kommer til kamphandlinger, kan det bli verre enn Aleppo, sier han.

Cavusoglu sa at den syriske regjeringen ikke forsøker å forhandle fram en politisk løsning, men i stedet forsøker å vinne militært. Det kan skape en ny flyktningbølge, sa utenriksministeren:

– Hvis det kommer til kamphandlinger, kan det bli verre enn Aleppo. Flyktningene kan nå europeiske strender, og europeiske land er veldig redde for det.

Forsikring fra Moskva

Tyrkia har plassert militære kontrollposter ved grensene til Idlib-provinsen, langt inne på syrisk jord. En av kontrollpostene er nå omringet av syriske regjeringsstyrker, men en annen har vært svært nær ved å bli rammet av bomber.

Utenriksministeren sier at Tyrkia har fått forsikringer fra Russland om at kontrollpostene ikke er mål for bombene.

– Vi diskuterte denne saken i Moskva på tirsdag, og vi fikk forsikringer om at det syriske regimet ikke skal angripe våre styrker, sa Cavusoglu.

Russland har støttet myndighetene i Syria med våpen, soldater og kampfly siden 2015.

Klager over kurder-støtte

Tyrkia har tatt kontrollen over en av de syriske grenseprovinsene i nordvest, og i februar 2018 rykket tyrkiske styrker inn i Afrin-provinsen. Provinsen ble kontrollert av den kurdiske YPG-militsen, en bevegelse som ønsker selvstyre for syriske kurdere. Kampene pågår fortsatt mellom militsen og tyrkiske styrker.

– Vi jobber med å rydde disse områdene for YPG, slik at internt fordrevne syrere og syriske flyktninger kan vende tilbake, sa Cavusoglu.

Tyrkia hevder at YPG er en forlengelse av den kurdiske separatistbevegelsen PKK, en av den tyrkiske statens erkefiender.

Cavusoglu brukte i går mye taletid på klager over støtta den kurdiske YPG-militsen får fra vestlige land, spesielt USA og Frankrike. Militsen kontrollerer fremdeles en stor del av det nordøstre Syria under beskyttelse av USA.

Det er en av grunnene til at forholdet mellom Tyrkia og USA er på et bunnpunkt. Tyrkias kjøp av det russiske luftforsvarssystemet S400 har skapt store problemer innad i Nato-alliansen, og Tyrkia får blant annet ikke lov til å kjøpe de amerikanske F-35 jagerflyene.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene