Bjørn Berges forrige bok ble solgt til 19 land, men verken den eller hans nye utgivelse kjøpes inn av Kulturrådet:

Blir avslått og satset på

KLAR FOR EKSPORT: Bjørn Berges forrige bok, «Landene som forsvant», er solgt til 19 land. Nå vil hans nye utgivelse få ekstra eksponering på bokmessene i Göteborg og Frankfurt. Men begge bøkene er avvist av Kulturrådets sakprosautvalg, og blir derfor ikke kjøpt inn til norske biblioteker. © FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Ti norske sakprosabøker får ekstra eksporthjelp fra Norla denne høsten. Halvparten av dem er ikke gode nok for norske biblioteker, ifølge Kulturrådet.

I går satte Norla, Senter for norsk litteratur i utlandet, kursen mot bokmessa i Göteborg. Med seg i kofferten har de ansatte ti sakprosabøker som har fått status som «fokustitler» denne høsten.

Når Norlas representanter møter forleggere fra hele verden, er disse bøkene blant dem som vil få mest oppmerksomhet. I tillegg får titlene støtte til prøveoversettelser.

En av de heldige forfatterne som nå får ekstra oppmerksomhet, er Bjørn Berge. I 2016 gjorde han stor suksess med sakprosaboka «Landene som forsvant», som foreløpig er solgt til 19 land. Nå er han aktuell med «Luftens tyranner. Menn og bombefly gjennom 100 år».

Men selv om forfatterens bøker stadig blir utgitt på flere språk, støter de på utfordringer på vei til norske biblioteker. Begge ble avslått av Kulturrådets innkjøpsordning.

Berge er lykkelig over den internasjonale satsingen, og bryr seg ikke så mye om hva Kulturrådets vurderingsutvalg mener om bøkene hans.

– Jeg har jo merket meg at de ikke har blitt kjøpt inn, men det handler vel om at det i det hele tatt blir kjøpt inn få bøker gjennom ordningen, sier han.

– Mitt inntrykk er uansett at det er kvalifiserte folk i vurderingsutvalget.

Tar andre hensyn

Berge er ikke den eneste sakprosaforfatteren som først er blitt avvist av Kulturrådet, og deretter blitt plukket ut til internasjonal satsing.

Kulturrådets vurderingsutvalg har vurdert åtte av de ti sakprosabøkene som i høst har endt opp som fokustitler. Fem av dem har fått avslag:

  • Susanne Christensens «Leonoras reise».
  • Hanna Nyborg Støstads «Eventyrlig evolusjon».
  • Guri Sogn Andersens «Å se en havhest dø».
  • Lars Kvammes «Laks – en biografi».
  • Bjørn Berges «Luftens tyranner».

Arnhild Skre, leder for vurderingsutvalget, mener det er vanskelig å sette innkjøpsordningen opp mot Norlas fokustitler.

– Norla ser på hva som kan slå an i utlandet, mens vi vurderer bøker til et norsk publikum.

Men Norla skal vel vise fram det beste norsk litteratur har å by på?

Ja, men det ligger i sakens natur at de tar andre hensyn enn oss. De valgte for eksempel ikke ut Mímir Kristjánssons «Mamma er trygda». Vi kjøpte inn boka og synes den er svært god, men den er skrevet inn i en norsk debatt og vil neppe appellere til forleggere i det internasjonale markedet.

Skre vil ikke kommentere hva hun mener om de fem avslåtte bøkene, men hun understreker at hun ikke synes Norla har gjort et dårlig utvalg.

– Mer har jeg ikke lov til å si, sier hun.

Vil speile bredden

Oliver Møystad, Seniorrådgiver i Norla, tror avslagene handler om at Kulturrådets vurderingsutvalg gjør sin vurdering etter andre kriterier enn dem.

– De er jo opptatt av hva som er interessant for norske bibliotek, mens vi ser på hva som passer for det internasjonale markedet, sier Møystad.

– Kulturrådet forholder seg til «litterære, språklige, innholdsmessige og formidlingsmessige krav». Dere gjør vel det samme?

– Ja, det er klart. Men dette blir alltid en subjektiv vurdering. For oss er det også viktig å speile en bredde av norsk samtidslitteratur, med gode representanter innenfor hver sin nisje.

Trangere nåløye

Arnhild Skre mener det også er viktig å huske på de økonomiske rammene til sakprosaordningen. Fra 2013 har innkjøpsordningen hatt de samme økonomiske rammene, selv om antall påmeldte titler har økt. I 2018 ble det påmeldt 369 titler, noe som foreløpig er rekord. Til sammenlikning ble det påmeldt 242 titler i 2015. Da sier det seg selv at nåløyet blir trangere.

– Det er en frustrerende situasjon. Vi må avslå mange gode bøker som absolutt fortjener å bli innkjøpt, men pengene strekker ikke til, sier Skre.

Hege Langballe Andersen i Kulturrådet forteller at de per nå ikke har noen planer om å omdisponere midler slik at innkjøpsordningen for sakprosa blir tilgodesett med mer penger.

– En økning av sakprosaavsetningen ville måtte gå på bekostning av avsetningen til andre ordninger, sier Andersen.

– Men kvaliteten tilsier også at opp mot 50 prosent av de påmeldte titlene kunne vært kjøpt inn gjennom sakprosaordningen, dersom det hadde vært tilstrekkelig med midler.

I år har Kulturrådet budsjettert med at om lag 25 prosent av de påmeldte sakprosatitlene kjøpes inn.

Fron­ter bok som ikke fin­nes på norsk

Marta Breens «How to be a Scandinavian feminist» er én av de to fokustitlene som ikke er vurdert av Kulturrådets innkjøpsordning. Boka er nemlig ikke en bok, og kan risikere aldri å bli det.

Anette Slettbakk Garpestad, litterær agent i Cappelen Damm Agency, sier at «How to be a Scandinavian feminist» er et prosjekt som primært er utarbeidet med tanke på salg til utlandet.

– Manus er skrevet på norsk og vil oversettes fra norsk av forlagene som kjøper boka. Men vi oversetter også hele manuset til engelsk.

Så det er ikke garantert at denne boka faktisk blir utgitt?

– Det er jo aldri noen garantier for at et bokprosjekt blir realisert. Men interessen er såpass stor for akkurat dette manuset at jeg ser det som svært sannsynlig.

Oliver Møystad, seniorrådgiver i Norla, forteller at dette er første gang organisasjonen har valgt å fronte en bok som ikke nødvendigvis kommer til å bli utgitt på det norske markedet.

– Vårt utgangspunkt er at tekstene i boka skal ha vært offentliggjort på norsk. Denne boka består i stor grad av artikler og kronikker Breen har hatt på trykk i norske aviser og tidsskrifter, sier Møystad.

Er det ikke vanskelig å selge en bok uten å ha noen salgstall å vise til?

– Jeg tror ikke det blir et problem her. Marta Breen er et navn mange kjenner, og de andre bøkene hennes er solgt til flere land. Jeg kan vanskelig tenke meg at denne boka ikke kommer ut noe sted.

Dagens Næringsliv kutter og rigger om for å gi slipp på papiravisa:

Skal bli papirløs

LEGGER OM: Selv om papir i dag er det mest lønnsomme produktet for mange, varer ikke det lenge, mener DN-redaktør Amund Djuve. FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN, SAMFOTO/NTB SCANPIX

Dagens Næringsliv ønsker at tre av fire abonnenter skal være heldigitale innen 2022. – Lite realistisk, sier medieforsker.

Dagens Næringsliv (DN) står overfor en stor omstilling. Avisa skal kutte 30 millioner kroner samtidig som den kaster om på organisasjonen for å trekke til seg flere digitale lesere.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene