Da den tiltrådte i 2021, fikk Ap/Sp-regjeringen makt på et viktig tidspunkt for norsk fiskeripolitikk. Året i forveien hadde Riksrevisjonen slått fast at sentrale deler av politikken i årene 2004 til 2018, har vært i strid med fiskeripolitiske prinsipper bestemt av Stortinget. Nå kunne opprydningen starte.
Etter Riksrevisjonens rapport ga så godt som ingen rikspolitikere – med noen hederlige unntak – uttrykk for undring over at norsk fiskeripolitikk på enkelte områder i årevis har vært i strid med Stortingets vilje. Det virker som et spørsmål det er avgjørende å få besvart. Svar er ikke nødvendigvis så langt unna. Både revisjonsrapporten og kontrollkomiteens behandling av den, påpekte at viktige deler av fiskeripolitikken i praksis blir initiert av aktører i næringen. Så innvilger fiskeriforvaltningen midlertidige unntaksordninger, som politikerne seinere bare må akseptere som ny politikk. Igjen og igjen er det innført politikk uten konsekvensutredning. Aktørenes grep om politikerne kom også til syne i kvotemeldingen. Blant annet ble fordeling av gevinsten fra strukturkvoter diktert av Norges Fiskarlag.
«Når hadde fiskerinasjonen Norge sist en markant fiskeriminister?»
Når hadde fiskerinasjonen Norge sist en markant fiskeriminister? Det må være Jan Henry T. Olsen på 1990-tallet. Nå betyr det tilsynelatende mindre hvem som har jobben. Inntrykket forsterkes av Støres stollek, som også er påpekt av Fiskeriblad-redaktør Øystein Hage. Etter to års arbeid med kvotemeldingen ble Bjørnar Skjæran i innspurten erstattet av Cecilie Myrseth. Hun satt seks måneder og ble erstattet av Marianne Sivertsen Næss før meldingen var ferdigbehandlet i Stortinget. Utskiftningene, og tidspunktene for dem, grenser til det useriøse. Så liten rolle spiller det altså hvem fiskeriministeren er. Det samme var inntrykket etter Solberg-regjeringens fem fiskeristatsråder på åtte år, flere uten øyensynlig kunnskap om feltet. Per Sandberg brukte en sydenferie på å lese seg opp på egen regjerings fiskeripolitikk da han ble utnevnt.
I dette farvannet svømmer de store fiskene i næringen, helt uten risiko for at det dukker opp en fiskeriminister som kan fiskeripolitikk bedre enn dem.