Landskapet under Antarktis-isen kartlagt for første gang:

Under isen

SMELTER: Isblokker så store som norske fylker rives løs fra isbremmen som bekytter isen på Antarktis, viser en helt ny kartlegging.FOTO: ANTARCTIC OCEAN ALLIANCE/AFP/NTB SCANPIX

FARE: De store isfjellene som omringer Antarktis og holder isen intakt, smelter fortere enn antatt, viser ny forskning. Men skjulte fjell under isen kan bremse smeltingen.

Forskere fra 19 institusjoner i en rekke land har gått sammen om å lage et topografisk kart av Antarktis uten is.

Jussprofessor mener at medlemmer av det uavhengige Nav-granskingsutvalget er inhabile:

Vil kaste Nav-granskere

SLÅR ALARM: Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo mener det er klart at to av medlemmene i regjeringens granskingsutvalg av Nav-skandalen er inhabile.

HABILITET: To av medlemmene av granskingsutvalget for Nav-skandalen var selv med på å dømme en person for å ha tatt med sykepenger til Spania i 2012. Det gjør dem inhabile, sier professor.

8. november satte regjeringen ned et granskingsutvalg som skal finne ut hvordan Nav-skandalen kunne skje.

«Dette uavhengige utvalget skal snu hver stein og sette flomlyset på», uttalte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) da utvalget ble satt ned.

En viktig del av mandatet for granskingen er å «belyse påtalemyndighetens og domstolenes håndtering av sakene, og eventuelle andre saker i det sivile rettssystemet».

Nå viser det seg at to av de sju utvalgsmedlemmene selv var med på å avsi en dom i Høyesterett i 2012 som kan ha stor betydning for granskingen.

Det er snakk om jussprofessor ved Universitetet i Oslo Finn Arnesen som leder utvalget, i tillegg til jussprofessor ved Universitetet i Tromsø Jens Edvin Skoghøy som er medlem av utvalget. Begge er tidligere dommere i Høyesterett.

I Høyesterett i 2012 stemte begge for å dømme en mann for flere forhold, blant annet trygdebedrageri. Mannen «mottok sykepenger fra Nav til tross for at han var i arbeid og i perioder også oppholdt seg i utlandet», heter det i dommen.

Med «utlandet» refereres det til opphold på Gran Canaria – et område innenfor EØS-området, noe som er lovlig i henhold til EUs trygderegelverk.

Etisk betenkelig

Det at Arnesen og Skoghøy selv var med på å avsi denne dommen i 2012, gjør at de kan ha en egeninteresse av granskingens konklusjoner, sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo.

«Vi kan ikke ha to personer som i fellesskap har gjort feil, i et granskingsutvalg»

BENEDIKTE MOLTUMYR HØGBERG,JUSPROFESSOR, UNIVERSITETET I OSLO

I en kronikk i dagens Klassekampen med tittelen «Det ingen har fortalt oss» går Høgberg hardt ut mot at Arnesen og Skoghøy er en del av utvalget.

Høgberg skriver at det ikke bare er etisk betenkelig og politisk arrogant at de to er medlemmer, men at de også er rettslig inhabile etter forvaltningsloven og regjeringens eget reglement.

– Offentligheten har krav på å få vite hvordan dette kunne skje. Da kan vi ikke ha to personer som i fellesskap har gjort feil, i et granskingsutvalg. De får et klart insentiv til å vinkle granskingen til sin fordel, sier Høgberg.

Vurderer saken

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) bekrefter overfor Klassekampen at hun har bedt Justisdepartementets lovavdeling om å vurdere Nav-granskernes habilitet.

«Regjeringen vil på vanlig måte avvente lovavdelingens vurdering. Jeg håper at den vil foreligge raskt», skriver Hauglie.

Høgberg viser til at høyesterettsdommen i 2012 ble avsagt noen måneder etter at det ble besluttet å inkorporere EUs trygdeforordning fra 2004 i Norge, men noen måneder før regjeringen formelt behandlet dette i statsråd.

Tidspunktet for dommen gjør den særlig relevant, mener professoren. Et sentralt spørsmål er om Høyesterett og de enkelte dommerne kan klandres for at de ikke behandlet det EØS-rettslige spørsmålet i sakene.

I tillegg bør man se på hvilken betydning denne konkrete dommen kan ha fått for seinere feilpraktisering i Nav og Trygderetten, påpeker hun.

Store konsekvenser

Dersom Arnesen og Skoghøy ikke går ut av granskingsutvalget, vil det få store konsekvenser for tilliten til utvalgets konklusjoner, understreker professoren.

– Da vil ikke offentligheten få noen rettslig plikt til å legge til grunn at det resultatet granskingsutvalget kommer til er korrekt, fordi det er gitt av noen som er inhabile, sier Høgberg.

Hun sier videre at oppnevnelsen av utvalget er statsrådens ansvar, og at Stortinget bør vurdere saken om Arnesen og Skoghøy får fortsette.

– Da bør Stortinget både vurdere om statsråden har tillit i Stortinget når hun gjør dette, og om Stortinget selv bør oppnevne en egen granskingskommisjon, sier Høgberg.

Avviser inhabilitet

Finn Arnesen og Jens Edvin Skoghøy avviser overfor Klassekampen at de er inhabile.

– Jeg tar til etterretning at Benedikte Moltumyr Høgberg mener dette. Vi underrettet departementet om at vi satt som dommere i denne saken, og jeg skrev et notat om dette til departementet 12. november, sier Arnesen.

Klassekampen har fått tilgang på notatet hvor Arnesen viser til at dommen fra 2012 i første rekke gjaldt lovanvendelsen og straffutmålingen ved grovt kreditorsvik og grov hvitvasking av utbytte fra egne straffbare handlinger. I konklusjonen skriver han:

«Etter det jeg kan forstå rokker ikke Skoghøys og min deltakelse i dommen referert i Rt. 2012 s. 313 ved vår habilitet eller troverdighet i det arbeidet som står foran oss. Utenlandsreisen inngikk i en periode hvor tiltalte hadde gitt uriktige opplysninger om sin arbeidsevne, og hadde således ikke noen selvstendig betydning for skyldspørsmålet. Det er heller ingen ting som tilsier at straffutmålingen i den saken hadde blitt annerledes om trygdeeksportspørsmålet hadde blitt reist og behandlet.»

Ansetter ikke homofile lærere

SIER NEI: Ti private, kristne skoler i Hordaland ansetter ikke homofile lærere. Til sammen har de 2234 elever og får rundt 240 millioner i statsstøtte, skriver Bergensavisen. Avisa har gjennomgått verdigrunnlaget for 15 kristne grunnskoler og videregående skoler. Ti av skolene skriver at de ikke ansetter homofile lærere, tre sier de gjør det og to gir uklare svar. Sju av skolene drives av Egill Danielsens stiftelse. Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen stiftelse, understreker at elevene ikke må følge verdidokumentet. – Vi får stadig tilbakemeldinger fra elever, også de som står i konflikt med vårt verdigrunnlag, om at de føler seg godt ivaretatt, sier han. ©NTB

Du kan bla til neste sideBla med piltastene