En trussel

  • Da Facebook åpnet sitt første norske kontor i 2016, holdt statsminister Erna Solberg åpningstalen. Hun sammenliknet Facebooks formidable vekst med fargefjernsyn og sa at vi i dag «har innsett at farge-tv er en god ting». Nettstedet Kampanje spurte Solberg om hun ikke var bekymret over den makta Facebook har fått. «Nei, altså, jeg vet ikke om jeg er bekymret for makten, men jeg har advart mot én ting i dag, og det er den partielle virkeligheten vi kan få dersom vi bare følger samme type mennesker med samme type nyheter», svarte Solberg og la til at hun deltok fordi Facebook skapte arbeidsplasser i Norge. I dette tilfellet fire.
  • Seansen viser hvor grunnleggende naive norske styresmakter har vært i møte med de globale nettgigantene. I stedet for å undersøke konsekvensene av Apple, Google, Amazon og Facebooks inntreden i Norge, har norske myndigheter hovedsakelig gjort to ting: heiet på selskapene og overlatt diskusjoner om skattlegging og konkurranseulikhet til internasjonale organer. Det til tross for at nettselskapene samler, lagrer og selger enorme mengder persondata fra nordmenn. Ikke bare har USAs etterretning direkte tilgang til store deler av dette materialet; de selges også til høystbydende, blant annet for å vinne valg. Dessuten undergraver de amerikanske nettgigantene norske konkurrenter fordi de knapt nok betaler skatt i Norge.
  • Nå kan det se ut som om regjeringen er i ferd med å våkne fra søvngjengeriet. Finansminister Siv Jensen sa til Klassekampen mandag at hun vil innføre en norsk digitalskatt om OECD ikke finner en løsning i 2020. Skattedirektøren mener likevel at internasjonale regler er veien å gå. Problemet med internasjonal samkjøring er at det etter all sannsynlighet vil føre til et race to the bottom. Skattepolitikk er dessuten et nasjonalt anliggende som bør ligge under demokratisk kontroll. Internasjonalt samarbeid for å hindre skatteflukt må ikke erstatte egen politikk. Første bud er å se at selskaper som Facebook, Google, Amazon og Apple er en alvorlig trussel mot demokrati, personvern og statens inntekter.

Miljøbevegelsen oppnår mest når den lager mest bråk.

Klimakampen trenger mer polarisering, ikke mindre

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

«Ikke nå, Olav.»

Det handler om hvem som skal ta avgjørelsen.

Avskaff nemndene!

Selvbestemt abort bygger på prinsippet om at kvinnen selv er moralsk kapabel til å bestemme om det er forsvarlig å bære fram et barn, eller flere. Loven som i dag gir kvinner selvbestemmelse til uke 12, er gammeldags og patriarkalsk. Det er ingen grunn til at kvinner som av ulike årsaker oppdager graviditeten seint, finner skader på fosteret eller opplever en endret livssituasjon skal stå til rette for en nemnd, eller tvinges til å føde barn de ikke vil ha. Det er på høy tid å avskaffe nemndene og utvide grensa for selvbestemt abort.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene