Ikkje sløkk lyset

MAYDAY: Rop ikkje om hjelp når du ikkje er i havsnaud. FOTO: JOHANNES L. F. SUNDE

Som installasjonskunst er «Fyr» ei makelaus oppleving, men diverre ikkje som teater.

«Fyr»

Trøndelag Teater, Studioscena

Av: Espen Dekko, Marianne Meløy og Anne Marit Sæther.

Regi: Morten Røsrud.

Scenografi: Gilles Berger.

Lysdesign: Eivind Myren.

Kostyme: Jenny Hilmo Teig.

Komponist: Martin Smidt.

Med: Nami Kitagawa Aam, Roar Kjølv Jenssen, Espen Dekko, Marianne Meløy, Ingrid Bergstrøm og Anne Marit Sæther.

RELIGIONSKRITIKK

Kampen mot Gud

NÅR GUD ER DØD? I kjellerlokalene til Hedningsamfunnet i 2000 er en vegg dekorert med et bilde av Jesus med lam og gjeterstokk kombinert med en møteinvitasjon med tittelen «Kåthet og ansvar». FOTO: LINE MØLLER, NTB SCANPIX

Ved å kle seg ut som djevelen og rope stygge ting om Gud ville Hedningsamfunnet omvende kristne. Men da minoriteter ble skyteskive, ble religionskritikken vanskeligere å fremme.

Året 1978 hadde akkurat begynt da Dagbladet avslørte at prester i statskirka drev med demonutdrivelser. Ikke bare var dette ulovlig etter loven om kvakksalveri, men det klang ikke godt med tanken om en moderne kirke. Det såkalte Hedningsamfunnet så sitt snitt til å få oppmerksomhet. Utkledd som Jesus og Satan arrangerte de gateteater en lørdag formiddag på Ole Bulls plass i Bergen. Opptrinnet var annonsert på forhånd og flere hundre bergensere hadde møtt opp. Alle var ikke uenige med hedningene, men det utbrøt uro og slåsskamper som blant annet forstyrret trafikken i flere timer. Etter episoden mente flere at hedningene burde dømmes etter blasfemiparagrafen, men politiet nøyde seg med en bot. Passende nok nektet «djevelen» i stykket å betale og møtte like gjerne opp til den påfølgende rettssaken svartkledd med håret formet som to djevelhorn.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene