Wikileaks-grunnlegger Julian Assange får anke beslutningen om å utlevere ham til USA. De to britiske dommerne, Victoria Sharp og Jeremy Johnson, lot seg ikke overbevise av Washingtons forsikringer om at Assange ville være beskyttet av «First Amendment», ytrings- og pressefrihetsparagrafen i den amerikanske grunnloven. Assange står tiltalt for 17 lovbrudd mot spionasjeloven og ett brudd på datalovgivningen etter at Wikileaks offentliggjorde krigsdokumenter fra Irak og Afghanistan, som blant annet viste hvordan Apache-helikoptre drepte sivile i Bagdad, deriblant medarbeidere fra nyhetsbyrået Reuters.
«Tida begynner å renne ut for president Joe Biden.»
På vegne av den amerikanske påtalemyndigheten har advokat James Lewis forsikret at Assange vil kunne vise til «First Amendment» i sitt forsvar, men han la raskt til at det amerikanske synet var at Wikileaks-grunnleggerens angivelige forbrytelser «ikke var beskyttet av First Amendment». «Den amerikanske påtalemyndighetens posisjon er at ingen, verken amerikanske eller utenlandske statsborgere, har rett til å påberope seg First Amendment i saker om publisering av illegalt ervervede nasjonale forsvarsopplysninger», som kan bidra til skade «uskyldige». Saken mot Assange er et åpenbart forsøk på straffe varslere og avskrekke journalister fra å avdekke krigsforbrytelser.
USAs president Joe Biden har nylig sagt at han vurderer en henstilling fra australske myndigheter om å avslutte saken og få Assange hjem, men det er uklart hvor alvorlig dette var ment. Stella Assange sa mandag at tida er i ferd med å renne ut for Bidens sjanse til å gjøre det rette og droppe saken mot hennes ektefelle. Beslutningen om å la Assange anke utleveringsbegjæringen til USA er en ny seier for den forfulgte publisisten. Det er fortsatt en mulighet for at britisk High Court til slutt avviser utleveringskravet eller at USA, i tråd med Australias krav, velger å frafalle saken. Australias statsminister Anthony Albanese har sagt at han har tatt opp saken på aller høyeste nivå både i Storbritannia og USA. Håpet om rettferdighet for ytringsfrihetsforkjemperen, som har sørget for at offentligheten har fått kjennskap til grove krigsforbrytelser utført av amerikanske myndigheter, lever derfor videre.