Redelighet

  • Trond Giske gir opp kampen om toppverv i Trøndelag Ap. Det gjør han etter et døgns intens mediestorm – men det har vært mange slike døgn for Giske det siste året. Arbeiderpartiet konkluderte nylig med at han har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering, og partiledelsen håpet kanskje at den med det kunne legge saken bak seg. I stedet fikk Giskes forsøk på å bli nestleder i Trøndelag Ap striden til å blusse opp for fullt. Partimedlemmene som har valgt side i striden om Giske, er dypt uenige om hvorvidt varslene var alvorlige eller del av et maktspill for å fjerne ham. Derfor kaster de seg inn i kampen mot urett, fra hver sin side. Partiledelsen har ikke klart å skape enighet om én fortelling i Giske-saken.
  • Om ikke konflikten var tung nok i seg selv for partiet, så har en sensasjonslysten presse hele tida vært rede til å vispe opp stemningen. Allerede for et år siden kommenterte Klassekampen at det var skandalejournalistikken som fikk en ny vår med metoo, ikke kvinnene. I de siste døgnenes oppslag om Giske er det mediene som har diktert takten. Sentralt står en kort videosnutt, hvor en yngre kvinne danser mot Giske mens venninnen filmer. Selv avdramatiserer kvinnene det hele og sier de ba ham bli med på film. Videoen blir likevel delt videre og havner til slutt i VG, som ser potensialet: Giske inntil en ung kvinne på en bar. Et skup. Da var det ikke så farlig om scenen viste maktmisbruk eller ei. Den kunne tolkes slik, og det var nok.
  • Få er så høye og mørke som medienes kommentatorer når de værer skandaler. Dagbladets Marie Simonsen slår for eksempel fast at videoen «bekrefter alt man tror om Giskes oppførsel». Simonsens kommentar står på nettsiden ved siden av saken: «Nakenmodell på ‘Paradise’: Jeg skal ligge meg til finalen», illustrert med et puppebilde av realitydeltakeren. Slik er medieverdenen: Alle andre skal underlegges moralens lupe, bare ikke pressen selv. Men vi tjener alle på redelighet og presisjon i omtale av saker. Varslene mot Giske trenger ikke støttes opp av tvilsomme tolkninger av videosnutter.

Stadige kronerullingsaksjoner er et tegn på at noe er galt.

Det er velferdsstaten som skal holde folk i live – ikke veldedighet

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Denne uka kom en nyhet som lignet på slike vi ellers er vant til å høre fra land vi ikke er så glade i å sammenligne oss med: Fordi universitetssykehuset i Nord-Norge må kutte i budsjettet, har de ikke midler til å kjøpe inn brystkompresjonsmaskiner til ambulansene – utstyr som gjør ambulansepersonell i stand til å drive livredning under transport til sykehus.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene